Doktorgradsstudien

En longitudinell retrospektiv studie av forskerløpet sett fra forskerdatabasen Cristin

Formålet med prosjektet er å studere forskerløpet slik det gjenfinnes i Cristin-data for årene 2011-2020. Med ti års data er det gode muligheter for å se på utvikling, trender og forløp.     

Spesifikt ønsker prosjektet å gjøre en analyse som - fremfor å vise årlig status gjennom tverrsnitt - analyserer forskernes karriere i forløp. Med utgangspunkt i avlagte doktorgrader ved norske institusjoner ønsker vi å se på innslag av hendelser som kan være med å belyse ulike forskerforløp.

Kilder, populasjon og datagrunnlag

Doktorgrader avlagt ved norske institusjoner i perioden 1995-2020, totalt 28 027 (unike personer). Ph.d’ene som gjenfinnes i Cristin er studieobjekter i prosjektet. Disse følges gjennom 10 års registreringer i Cristin, dvs. fra 2011 -2020. Totalt 26 054 gjenfinnes som identifiserte personer i Cristin.

 

Kilder

  • Doktorgradsregisteret, med følgende informasjon:
  • Current research information system in Norway (Cristin), med koblinger mot REK/NFR.
  • Web of Science (WoS), med supplerende informasjon til Cristin

 

Populasjon & datagrunnlag

Figuren under viser studiepopulasjon og studieelementer. Av en populasjon på 28 027 gjenfinnes 26 054 i Cristin, og mellom 17 00 og 20 000 aktive forskere per år i årene 2011-2020. Aktive forskere betyr her registrering i gjeldene år eller foregående, evt. etterfølgende år. Dette er gjengitt som lyseblå stolpeverdier. Stiplede linjer under viser hhv. registrerte resultater og aktive prosjekter. Dette utgjør studieelementene i prosjektet. Totalt utgjør studiepopulasjonen i overkant av 50% av alle registreringer og godt over 50% av aktive forskere i Cristin (jfr. definisjon av aktive forsker). 

Fallet i resultater for 2020 skyldes en senere registrering av ikke-vitenskapelige resultater.

Forskningsaktivitet følger ikke nødvendigvis etter disputas. Mange disputerer etter flere år med forskningsaktivitet. Derfor er tallet for aktive forskere i Cristin såpass høyt i forhold til populasjonen.

Metode  

Prosjektet legger opp til en kvantitativ analytisk metode der vi studerer en kohort longitudinelt gjennom innslag av hendelser. Som i alle longitudinelle studier vil tidspunkt, rekkefølge og tid mellom hendelsene være viktige studiemål. Vi vil undersøke styrken av samvariasjon, samt sammenhengen mellom en størrelse og flere uavhengige variabler (interaksjon/kombinerte effekter).  

Vi vil med andre ord se på hvilken innvirkning de forskjellige hendelser har langs en dimensjon, i et forsøk på å identifisere de viktigste hendelsene, samt hvordan innslaget i tid påvirker hverandre (Cox-regresjon).  

Data og persovern

Personvernombudet ved Unit har godkjent prosjektet og den prosjektspesifikke koblingen mellom doktorgradsregisteret og Cristin-data. Det rettslige grunnlaget for behandlingen av personopplysninger i prosjektet er personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 nr. 1 bokstav e.

Behandling av opplysninger i prosjektet 

Etter kobling mellom personer i doktorgradsregisteret med personer i Cristin, vil prosjektet kun behandle en avidentifisert analysefil. Direkte personidentifiserende opplysninger som navn og fødselsnummer vil ikke inngå i datagrunnlaget. Heller ikke fødselsdato.  

Lagring og sletting  

I tråd med personvern og sikkerhet i Cristin-systemet, vil alle opplysningene bli lagret på sikret område med tilgangskontroll. Kun personer nevnt under kontaktpunkt vil ha tilgang til data i prosjektet. Alle behandlinger logges, og i området hvor data lagres og behandles gjennomføres løpende sikkerhets- og kvalitetstesting. Unit gjennomfører regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyse av systemene. 

Alle data brukt i prosjektet vil bli slettet når prosjektet er ferdig, og senest innen 31.3.2022.  

All publisering fra prosjektet vil være fullstendig anonymt.   


Kontaktpersoner

  • Sverre Bjarte Johnsen, E-post: sverre.bjarte.johnsen@unit.no
  • Maliheh Farrokhnia, E-post: maliheh.farrokhnia@unit.no