print logo

Rapporteringsinstruks

Dette dokumentet beskriver myndighetenes krav til det som rapporteres som vitenskapelige 2016-publikasjoner i helseforetakene, instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren).

Dokumentasjon av vitenskapelig publisering en del av grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i forskningsbudsjettene fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Norsk vitenskapsindeks (NVI) i CRIStin-systemet brukes til registrering av fullstendige bibliografiske referanser for vitenskapelige publikasjoner som samtidig knyttes entydig til personer ved institusjoner som er med i CRIStin. .

Frister

Tidsfrist for rapportering av vitenskapelig publisering i 2016 er 31. mars 2017 klokken 12:00.

For sampublikasjoner mellom to eller flere institusjoner skal det tilstrebes å gjennomføre registrering, kontroll og godkjenning innen 21. februar.

Det gir institusjonene tid til å dokumentere eventuelle tvistesaker innen tvisteutvalgets frist 1. mars, slik at avklaringer i tvisteutvalget kan foretas innen endelig rapporteringsfrist.

 Viktige frister 

20. oktober 2016
Oppstartseminar

30. november 2016
Innmelding av kanal til NSD

21. februar 2017
Kontroll av sampublikasjoner (PDF)

1. mars 2017
Innmelding av tvistesaker

31. mars 2017 kl 12:00 2016
Rapportering av 2016-publikasjoner

 


Last ned
instruksen
(PDF, 743kb)

Søk i instruksen

1. Definisjon av vitenskapelig publisering

En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt.

 

En vitenskapelig publikasjon må:
Presentere ny innsikt
Være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelig i ny forskning
Være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
Være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for "fagfellevurdering"

 

Nærmere forklaring av definisjonen er gitt i kapittel 3 i rapporten "Vekt på forskning" fra Universitets- og høyskolerådet, s. 24-26.

Ansvaret for de to siste punktene følges opp sentralt og vises gjennom hvilke publiseringskanaler som godkjennes som nivå 1 eller 2 i kanalregisteret. Ansvaret for at rapporteringen følger de to første punktene ligger hos den enkelte institusjon. Institusjonen har ansvar for at den rapporterte publikasjonens innhold og utforming er vitenskapelig i henhold til forskersamfunnets krav til god forskning i vedkommende fag.

 

1.1 Når det gjelder kanalregisteret, har det nasjonale publiseringsutvalget utarbeidet følgende definisjon av fagfellevurdering til bruk i godkjente publiseringskanaler:

a) Fagfellevurdering skjer alltid før publisering.
Fagfellevurdering er en prosess som alltid finner sted før publisering av originale forskningsresultater.

b) Minst en fagfelle skal være uten bindinger til utgiveren eller forfatteren.
Et manuskript skal som minimum være vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Eksperten kan være kjent eller anonym.

c) Fagfellevurderingen skal forholde seg til vitenskapelig originalitet og kvalitet.
Vurdering av vitenskapelig originalitet skal inngå i den skriftlige bedømmelsen.

Institusjonene kan også se hen til denne definisjonen ved rapporteringen av den enkelte publikasjon.

  • Les mer om Publiseringsutvalgets definisjon av fagfellevurdering og nivåinndeling av publiseringskanaler på nettsidene til Norsk publiseringsindikator.

 

2. Ansvarsforhold og arbeidsflyt

2.1 Ansvarsforhold for involverte parter

CRIStin-institusjoner (institusjoner som kan logge seg på CRIStin-systemet)

  • Den enkelte institusjon har ansvar for at det som rapp orteres omfatter korrekte data for vitenskapelige publikasjoner i gyldige publiseringskanaler. I dette ligger også et ansvar for å etablere lokalt tilpassede retningslinjer og rutiner for innsamling og kvalitetssikring av data.
  • Institusjonene registrerer og rapporterer vitenskapelige publikasjoner i CRIStin-systemet i henhold til denne rapporteringsinstruksen.

 

CRIStin

  • Drifter og videreutvikler rapporteringssystemet
  • Importerer bibliografiske data fra flere kilder inn i systemet for å redusere institusjonenes arbeid med manuell registrering
  • Opprettholder felles autoritetsregistre i CRIStin-systemet
  • Veileder og kurser CRIStin-institusjonene i hva som kan rapporteres og hvordan
  • Gjennomfører stikkprøvekontroller av registreringene i systemet for å sikre god datakvalitet
  • Sekretær for Tvisteutvalget
  • Mottar rapporterte NVI-data fra CRIStin-institusjonene og leverer videre til myndighetene til bruk i finansieringsmodellene i alle tre sektorer

Kunnskapsdepartementet (KD)

  • Eier og finansierer UH-sektor, og koordinerer instituttsektor via Forskningsrådet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

  • Eier og finansierer helseforetakene 

Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU)

Tvisteutvalget for NVI-rapportering

  • Behandler innmeldte saker der institusjonene ikke kommer til enighet om hvordan en publikasjon skal rapporteres. Medlemmer fra alle tre sektorer.

Norsk senter for forskningsdata (NSD)

  • Forvalter registeret over vitenskapelige publiseringskanaler (kanalregisteret). Leverer kvalitetssikrede data til CRIStin over kanaler som til enhver tid er godkjent av det nasjonale publiseringsutvalget (NPU)
  • Mottar NVI-data via CRIStin fra institusjonene i UH-sektoren til bruk i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Data om vitenskapelig publisering inngår i finansieringssytemet i UH-sektoren (Se Del III: 13 fra s. 281-295).

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

Forskningsrådet

Se nærmere beskrivelse og bakgrunn for systemet for NVI-rapportering på nettsidene til Norsk publiseringsindikator.

 

2.2 Arbeidsflyt

Den overordnede prosessen for rapportering av vitenskapelig publisering er illustrert i figuren under (klikk på bilde for å se det i full størrelse):

Arbeidsflyt

 

3. Datagrunnlag

For revisjonsformål skal institusjonene lagre og kunne stille til veie alle data som inngår i grunnlaget for rapporteringen.

Rapporteringsdata skal telles på institusjonsnivå. For helsesektoren telles rapporteringsdata fra institusjoner som er innlemmet i det nasjonale målesystemet for forskningsresultater i helseforetakene. Utgangspunktet for rapporteringen skal være data om vitenskapelig publisering ved institusjonene.

 

3.1 Informasjonselementer

Informasjonselementer som inngår i rapporteringen:
  • Tittel på arbeid
  • Utgiverinformasjon med standardkoder fra autoritetsregistre for tidsskrift, forlag, serier og bokutgivelser
  • Identifikasjonselementer som volum, utgivelsesår, sidehenvisninger, og ISBN for bokpublikasjoner
  • Alle forfattere og deres institusjoner, oppgitt i samme rekkefølge som i publikasjonen
  • Særskilt avmerking av de forfattere som oppgir den rapporterende institusjonen som forfatteradresse
  • Publikasjonsform
  • DOI (obligatorisk for publikasjoner der den elektroniske versjonen rapporteres)
  • For publikasjoner innen helse i alle tre sektorer bør publikasjonen klassifiseres etter klassifikasjonssystemet Health Research Classification System (HRCS), som datagrunnlag for HelseOmsorg21Monitor (se avsnitt 3.1.1)

 

3.1.1 Health Research Classification System

Publikasjoner innen helse i alle de tre sektorene bør så langt det er mulig klassifiseres etter klassifikasjonssystemet for helseforskning Health Research Classification System (HRCS). Dette er et verktøy for å analysere forskningsinnsatsen på helsefeltet. HRCS er ikke begrenset til fagområdet medisin, men skal romme all helseforskning. Systemet består av to dimensjoner: helsekategorier (health categories) og forskningsaktiviteter (research activity codes). HRCS brukes for prosjektfinansiering i Forskningsrådet og de regionale helseforetakene for å få en oversikt over forskningen som finansieres gjennom deres tildelinger. I tråd med Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og etableringen av HelseOmsorg21 Monitor er det nå ønskelig å utvide brukes av HRCS til å omfatte publikasjoner i alle sektorer. For nærmere informasjon om systemet, se http://www.hrcsonline.net/pages/hrcs

 

3.2 Adressering av publikasjoner

I enkelte tilfeller vil en forfatter kreditere flere institusjoner samtidig, ved å oppgi flere forfatteradresser i publikasjonen (for eksempel et helseforetak og et institutt).

Følgende prinsipper gjelder for kreditering:
  1. En institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en  forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet.
  2. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoners adresser dersom disse i hvert enkelt tilfelle også tilfredsstiller kravet i punkt 1.
  3. Et tilsettingsforhold eller et veiledningskrav kan regnes som grunnlag for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd.

 

Se for øvrig «Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner».

 

3.3 Import av bibliografiske metadata og manuell registrering

Alle registrerte publikasjoner må gjennomgås av institusjonene for å sikre at de er korrekt i henhold til kriteriene. Institusjonene må kontrollere særlig grundig de publikasjonene som er registrert uten bibliografisk datakilde (dvs. registrert manuelt).

 

CRIStin har avtale med flere leverandører om levering av bibliografiske data. Som hovedregel skal importerte data fra bibliografiske datakilder benyttes dersom de foreligger.

CRIStin-sekretariatet utfører import av de bibliografiske referansene på vegne av institusjonene. Tilknytningene til norske og utenlandske institusjoner blir påført av CRIStin. Resultatet av dette arbeidet er at det for de fleste vitenskapelige tidsskriftsartikler på forhånd ligger et søkbart forslag til hvilke bibliografiske data som skal rapporteres fra den enkelte institusjon.

Etter at en importert referanse er benyttet til registrering, må den rapporteringsansvarlige ved institusjonen kvalitetssikre dataene og påse at de er korrekte og fullstendige. Importen omfatter ikke alle vitenskapelige publikasjoner. Publikasjoner som ikke blir importert, må registreres av institusjonen (manuelt). Som hovedregel skal importerte data fra bibliografiske datakilder benyttes dersom de foreligger.

 

4. Utgivelser, utgivelsesår

4.1 Utgivelsesår

Det skal kun rapporteres vitenskapelige publikasjoner med påført utgivelsesår for rapporteringsåret

 

I noen tilfeller er det ikke samsvar mellom påført utgivelsesår i publikasjonen og faktisk publiseringsår. Publikasjoner som får påført utgivelsesår for gjeldende rapporteringsår, men som ikke utkommer før påfølgende år, kan rapporteres dersom det kan dokumenteres at publikasjonen faktisk er eller vil bli utgitt innen rapporteringsfristen.

Publikasjoner som er offentliggjort med et tidligere utgivelsesår enn året det rapporteres fra, skal ikke rapporteres. Slike publikasjoner kan registreres i CRIStin, men kan ikke rapporteres og vil ikke gi uttelling i forbindelse med finansieringssystemet.

 

4.2 Elektronisk versus trykt artikkel

I noen tilfeller utkommer en artikkel i den elektroniske utgaven av tidsskriftet til dels betydelig tidligere enn i den trykte utgaven. I slike tilfeller skal normalt den elektroniske versjonen ligge til grunn for rapporteringen, så fremt denne er identifisert med DOI (Digital Object Identifier). Institusjonene må påse at denne typen doble utgivelser ikke medfører dobbeltrapportering. Det er særlig viktig å være oppmerksom på faren for dobbeltrapportering i de tilfellene hvor den trykte utgaven utkommer i et senere år enn den elektroniske.

I noen tilfeller foreligger den elektroniske utgaven senere enn den trykte utgaven. I slike tilfeller kan denne rapporteres dersom den trykte utgaven ikke er rapportert tidligere og det framgår i den elektroniske utgaven at den er publisert i rapporteringsåret.

 

4.3 Etterrapportering

I noen tilfeller oppdages publikasjoner som burde ha inngått i tidligere rapportering. Det blir ikke åpnet for etterrapportering av slike publikasjoner.

 

5. Publiseringskanaler

Vitenskapelige publiseringskanaler deles i to hovedformer:

  • Periodika, serier og nettsteder med ISSN
  • Utgivere av publikasjoner med ISBN

 

Register over godkjente kanaler finner du på nettsidene til NSD.

Fristen for å melde inn forslag til nye godkjente kanaler er 30. november i rapporteringsåret

Spørsmål vedrørende vitenskapelige publiseringskanaler kan rettes direkte til publiseringskanaler@nsd.uib.no

 

Godkjente publiseringskanaler

Publikasjonen må være publisert i en godkjent publiseringskanal. Vitenskapelige publiseringskanaler er periodika, serier, nettsteder og bokutgivere som er organisert redaksjonelt for å utgi vitenskapelige publikasjoner som samsvarer med definisjonen på vitenskapelig publikasjon.

I tillegg kan publiseringskanalen ikke være lokal, dvs. representere forfattere fra en og samme institusjon i mer enn to tredjedeler av publikasjonene som utgis i kanalen.

NSD forvalter registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. Registeret inneholder både ISSN-titler og utgivere av ISBN-titler, og er tilgjengelig her: https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/Forside.

 

Hvordan melde inn forslag til nye kanaler?

Registeret blir oppdatert ved at nye forslag kommer inn til NSD, som sørger for at alle forslag blir behandlet av det nasjonale publiseringsutvalget i løpet av publiseringsåret. Oppdager man at en publiseringskanal mangler, kan forslag om ny kanal til nivå 1 sendes innen fristen 30. november i rapporteringsåret. Hvis forslaget godkjennes til nivå 1 vil det gjelde for rapporteringsåret. Det nasjonale publiseringsutvalget har vanligvis 4 møter per år, og når det foreligger godkjenning av et kanalforslag blir dette jevnlig gjort tilgjengelig i CRIStin.

 

5.1 Arbeider i blandede publiseringskanaler

Enkelte fagtidsskrifter med egne seksjoner for vitenskapelig publisering inngår som godkjente publiseringskanaler. Fra disse skal det kun rapporteres vitenskapelige artikler som har undergått fagfellevurdering. Se avsnitt 6.1 om publikasjonsformer.

 

5.2 Spesielt om serier

Serier har i likhet med periodika (tidsskrifter og årbøker) egen tittel og ISSN, men utkommer ofte mindre regelmessig. Serier kan bestå både av monografier og artikkelsamlinger der hver publikasjon har individuelt ISBN. For seriepublikasjoner regnes den overordnete ISSN-tittelen som publiseringskanal (ikke utgiveren).

 

For publikasjoner i serier gjelder følgende:

  • Enhver publikasjon som kan knyttes til et ISSN, enten direkte eller ved at en ISBN-publikasjon har et overordnet ISSN-nummer, skal registreres med serien (ISSN) som publiseringskanal. Serietittelen må være godkjent i registeret.
  • Bare publikasjoner som kun har ISBN og ingen tilknytning til en ISSN-tittel skal registreres med utgiver som kanal. Dette kan være aktuelt for bokserier eller konferanseserier som ikke har ISSN. Utgiveren må være godkjent i registeret.

 

6. Publikasjoner som kan rapporteres

Hovedprinsipper

  • En publikasjon skal kun rapporteres én gang
  • Reviderte utgivelser skal ikke rapporteres
  • Det er kun publikasjoner der innholdet vurderes å oppfylle de to første punktene i definisjonen på vitenskapelig publisering som kan rapporteres, selv om publikasjonen er i en godkjent kanal.

 

6.1 Publikasjonsformer

Det kan rapporteres på tre grunnformer i alle tre sektorer:

  1. Vitenskapelige monografier: Publikasjonen har en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til tittelen.
  2. Vitenskapelige artikler i antologier: Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.
  3. Vitenskapelige artikler i periodika, serier og nettsteder (ISSN-titler): Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel som har ISSN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.

 

Hver bok som rapporteres skal være offentlig tilgjengelig og kunne identifiseres med ISBN. I tilfeller der bøker er utgitt i serier med ISSN, skal dette benyttes som referanse og serien skal være godkjent som publiseringskanal. Serier som ikke har ISSN, blir ikke vurdert som publiseringskanal. I stedet vurderes forlaget som publiseringskanal.

 

Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres, jfr. definisjon av vitenskapelig publisering i avsnitt 1.

 

Publikasjoner som kan rapporteres

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer, debatt, bokanmeldelser, intervjuer/aktualitetsstoff, bibliografier etc.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må den enkelte artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. Artikkelen skal være et originalt forskningsarbeid som er presentert i en vitenskapelig form. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for fagfellevurdering.
  • I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for fagfellevurdering.

 

6.2 Vitenskapelige oversiktsartikler/Review-artikler

Vitenskapelige oversiktsartikler er artikler som beskriver status på et forskningsfelt ved å gjennomgå all vesentlig litteratur om emnet. Vitenskapelige oversiktsartikler telles på samme måte som ordinære vitenskapelige artikler. Bokanmeldelser, i form av vurderinger og gjennomgang av ett eller flere nye verker, skal ikke telles som vitenskapelige oversiktsartikler.

 

6.3 Konferansepublikasjoner

Artikler skal bare telles en gang. I noen sammenhenger blir en artikkel publisert i flere godkjente kanaler. Enkelte konferansebidrag blir for eksempel publisert i fagfellevurderte konferanseserier (konferanseproceedings), men vanligvis blir de offentliggjort senere i et tidsskrift eller en bok. Normalt vil en vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering ikke anta et tidligere offentliggjort manuskript. De konferansepublikasjonene som kan rapporteres som vitenskapelige, vil derfor være begrenset til de som utkommer i godkjente konferanseserie som følger regelen om at publikasjonen må være original og ikke publisert tidligere, og at publikasjonen i sin helhet er fagfellevurdert

Konferansepublikasjoner telles på samme måte som tidsskriftsartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISSN-tittel i registeret, og på samme måte som antologiartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISBN-utgiver i registeret. Slike publikasjoner skal rapporteres i det påførte publiseringsåret, som ikke nødvendigvis er det året konferansen ble avholdt. Det er serie eller utgiver som er kanal, ikke den bestemte og daterte konferansen. I fag hvor konferansepublisering er vanlig og konferansene holdes jevnlig, er publikasjonene fra konferansene vanligvis knyttet til en serietittel (ISSN) eller til et forlag, en institusjon eller en forening som er fast distributør (ISBN-utgiver). Foreløpige publikasjoner som kun blir distribuert på konferansen og verken kan knyttes til en ISSN-tittel eller en ISBN-utgiver, skal ikke rapporteres. Det er den ferdige publikasjonen i godkjent kanal som skal rapporteres.

For at et konferansebidrag skal kunne telle, må det altså være fagfellevurdert og gitt ut i en bok, et tidsskrift eller CD med normal distribusjon i godkjente publiseringskanaler, og være påført ISSN og/eller ISBN. I CRIStin-systemet må bidraget registreres som artikkel/kapittel i bok eller artikkel i ISSN-serie/tidsskrift.

 

6.4 Avhandlinger

Doktoravhandlinger i monografiform kan rapporteres dersom de publiseres i godkjent kanal, og tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelig publisering forøvrig. Dette innebærer blant annet at monografien må være omarbeidet med hensyn til fagfellevurderingene i disputasen.

 

6.5 Monografier og antologiartikler

Med monografi menes et sammenhengende verk forfattet av en enkelt person, eller flere personer som står ansvarlige for hele verket. Det er boken som skal telles, ikke de enkelte kapitler. En vitenskapelig monografi eller antologi er en større publikasjon som formidler ny, forskningsbasert kunnskap primært rettet mot et akademisk fagfellesskap.

Det skilles på følgende måte: Monografier er publikasjoner hvor publikasjonens tittel har ISBN. Forfatternavn er knyttet til denne tittelen. Antologiartikler har titler uten eget ISBN, men er publisert i tilknytning til en (overordnet) ISBN-tittel. Forfatternavn er knyttet til artikkelens tittel.

Monografier og antologiartikler skal være fagfellevurdert på samme måte som for tidsskriftartikler. Med fagfellevurdering menes i denne sammenhengen at bøker og artikler har vært vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren.

Ikke alle monografier og antologier tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet. "Vekt på forskning" nevner spesifikt lærebøker (bøker skrevet spesifikt for undervisningsformål), og bøker rettet mot allmennmarkedet, som kategorier som ikke skal telle som vitenskapelige monografier/antologier. Ut fra den generelle definisjonen vil normalt heller ikke følgende publikasjonstyper kunne rapporteres:

  • Populærvitenskapelige bøker, debattbøker
  • Arbeidsrapporter og notater
  • Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger som ikke presenterer original forskning, redigerte verk
  • Annen sakprosa/faglitteratur som ikke presenterer original forskning
  • Skjønnlitteratur

 

6.6 Utgivelser som har mottatt læremiddelstøtte

Bøker og andre læremidler som har mottatt økonomisk støtte øremerket for læremidler, skal normalt ikke rapporteres som vitenskapelige publikasjoner. Unntak fra denne hovedregelen skal begrunnes fra rapporterende institusjons side.

 

6.7 Vitenskapelig utgivelsesarbeid

En vitenskapelig kommentarutgave er kjennetegnet ved at den inneholder en innledning som omfatter en nøyaktig tekstredegjørelse for primærmaterialet, en forklaring av de utgivelsesprinsipper som ligger til grunn for tekstgjengivelsen og en etablering av utgaveteksten i samsvar med redegjørelsen og utgivelsesprinsippene. Dette skiller en vitenskapelig utgave fra populære utgaver, skoleutgaver o.l., hvor teksten normalt er hentet fra en vitenskapelig utgave. Vitenskapelige utgaver må være fagfellevurdert for at de kan gi uttelling. De fleste vitenskapelige utgaver utkommer i serier der dette kravet er innfridd. 


En vitenskapelig kommentar kan være en selvstendig publikasjon eller inngå som del av en vitenskapelig utgave. For at en kommentar kan gi uttelling, må den inneholde en gjennomgang av all betydelig forskning om verket og ha satt det inn i en ny filologisk og analytisk kontekst. Også for kommentarer gjelder at de som oftest utkommer i serier, og gjerne i tilknytning til en utgave. Dersom kommentaren utgjør en del av en vitenskapelig utgave, kan den kombinerte utgaven og kommentaren bare gis uttelling som én publikasjon.

Kritisk noteedisjon er en variant av den vitenskapelige kommentarutgaven innenfor faget musikkvitenskap. De vitenskapelige og tekniske kravene er de samme, med den forskjell at det er noter, og ikke tekster, som er kommentert og gjengitt i ny utgave på basis av det vitenskapelige arbeidet som er nedlagt. Denne publikasjonsformen kan rapporteres som en vitenskapelig publikasjon når den fyller standard krav, inkludert ekstern fagfellevurdering.
En vitenskapelig kommentar til et partitur vil vanligvis omfatte en oppsummering og innarbeidelse av tidligere forskning og kommentar til verkets helhet og deler. I utgangspunktet skal en autoritativ kommentar inneholde en gjennomgang av all betydelig forskning om verket, og satt den inn i en ny musikalsk og analytisk kontekst.

 

6.8 Revisjoner

Kun original litteratur/førsteutgivelser skal rapporteres, ikke revisjoner/nyutgivelser og oversettelser. Dette gjelder selv om førsteutgivelsen ikke har blitt rapportert tidligere.

 

Særtilfelle for enkelte nyutgivelser i faget rettsvitenskap: I sjeldne tilfeller blir ny rettsvitenskapelig forskning presentert i revisjoner av juridiske standardverk. Dersom innhold og form ellers svarer til definisjonen på vitenskapelig publikasjon kan slike reviderte verk rapporteres.


Merk at det vil også innenfor faget rettsvitenskap være rene nyutgivelser som inneholder mindre oppdateringer som ikke kan rapporteres.

 

Særtilfelle for helt nye antologiartikler publisert i en nyutgivelse. Vitenskapelige artikler/kapitler som ikke var med i tidligere utgaver av en vitenskapelig antologi kan rapporteres hvis de for øvrig oppfyller kriteriene for vitenskapelig publisering.

 

 

7. Kreditering av institusjonsadresser og forfatterandeler

  • Kun forfatterrollen i en publikasjon skal krediteres. Redaktører, illustratører o.a. regnes ikke som forfattere av et arbeid, og skal ikke inngå i beregningen av indikatorene.
  • For at en institusjon skal kunne telle en publikasjon helt eller delvis for rapportering skal institusjonens navn framgå som forfatteradresse i selve publikasjonen.

 

Som forfatteradresse regnes det som tilstrekkelig å oppgi institusjonens navn i forbindelse med det aktuelle arbeidet. Forfatteradresse kan oppgis på omslagssider, kolofonsider, i egne seksjoner foran eller bak i tidsskrifter, eller (oftest) i tilknytning til enkeltartikler.

Publikasjonsandeler som er kreditert institusjonenes randsone skal ikke telles.

"Corresponding address" kan godtas som forfatteradresse kun i de tilfeller der utgiver ikke påfører ordinær forfatteradresse, og "Corresponding address" viser til institusjon(e) forfatter var tilknyttet da arbeidet med publikasjonen ble utført.

Forfattere skal samtidig ha en dokumentert tilknytning til institusjonen, som ansatt, stipendiat, midlertidig tilknyttet, student o.a., enten på tellepunktet eller i perioden da publikasjonen ble utformet.

Se avsnitt 3.2 for adresseringsinstruks.

 

 

8. Tvister

Tvisteutvalget for NVI-rapportering behandler saker der institusjonene ikke blir enige om hvordan en publikasjon skal rapporteres. Utvalget er satt sammen av en representant fra UH-sektoren, en fra instituttsektoren og en fra helseforetakene. Medlemmer til Tvisteutvalget blir nominert fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), Forskingsinstituttenes fellesarena (FFA) og De regionale helseforetakene (RHF). UHR koordinerer utvalgsprosessen og CRIStins styre bestemmer endelig sammensetning.

Saker til behandling i Tvisteutvalget skal formelt meldes til CRIStin-sekretariatet innen 1. mars, og skal inneholde all relevant dokumentasjon fra de ulike partene i tvisten. Sakene som blir meldt må være godt faglig dokumentert og forankret hos institusjonenes ledelse.

Vedtak i Tvisteutvalget er endelige, og kan ikke påklages.

Nærmere informasjon om innmelding og behandling av tvistesaker finnes på http://www.cristin.no/cristin/superbrukeropplaering/rapportering/tvisteutvalg/

 

 

9. Dataformat, datalevering

Veiledning for datalevering finner du på cristin.no: http://www.cristin.no/cristin/superbrukeropplaering/rapportering/

Denne nettsiden vil oppdateres med veiledning til hvordan institusjonene skal rapportere data om 2016-publikasjoner i god tid før rapporteringsfristen. CRIStin vil ta ut institusjonenes rapporter og sende videre til behandlingsansvarlige i de respektive sektorer etter rapporteringsfristen.

 

 

Appendiks

A. Utregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

I forslag til statsbudsjettet 2016 som ble lagt fram i oktober 2015, orienterte regjeringen om at det vil bli en justering av publiseringsindikatoren f.o.m. rapportering av 2015-publikasjoner.

Justeringen videreføres uendret for rapportering av 2016-publikasjoner.

Instituttsektoren, Helseforetakene- og UH-sektoren: Alle tre sektorer benytter samme beregning av publiseringsindikatoren. Justeringen medfører ingen endringer i hva institusjonene skal rapportere i CRIStin-systemet.

Les mer om den justerte beregningsmåten for publiseringspoeng på nettsiden for Norsk publiseringsindikator.

 

A1. Datagrunnlag for utregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Data fra CRIStin skal benyttes til å beregne poeng for vitenskapelige publikasjoner i de tre sektorene. Poeng for vitenskapelige artikler er en vektet størrelse basert på hvert arbeids kombinasjon av

  • kvalitetsnivå for publiseringskanal (tidsskrift/forlag)
  • publikasjonsform (bok, artikkel i ISSN-publikasjon, artikkel i ISBN-publikasjon)
  • internasjonalt samarbeid
  • institusjonens forfatterandeler

 

A2. Nivåinndeling av kanaler

De nasjonale målesystemene for vitenskapelige publikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige tidsskrifter ut i fra en vurdering av kvaliteten på tidsskriftene. Formålet med en kvalitetsinndeling av tidsskrifter er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Når kanalen ligger på nivå 1 eller 2 betyr dette at de er godkjente, der nivå 2 er kanaler med høyere internasjonal prestisje.

NSD saksforbereder kanaler på nivå 1, mens det er UHRs Nasjonale publiseringsutvalg som koordinerer plassering av kanaler på nivå 2. Dette gjøres etter innspill fra UHRs mange nasjonale fagorgan.

Det er en målsetning at volumet av publisering i nivå 2 kanaler skal være rundt 20 prosent av det totale publiseringsomfanget (altså 20 prosent av publikasjonsvolumet og ikke 20 prosent av publiseringskanalene). Disse 20 prosentene er fordelt også innenfor hvert fagfelt, som administreres av et fagorgan. Dette innebærer en begrensing i antall kanaler på nivå 2 og gir seg noen ganger utslag i at kanaler flyttes fra nivå 1 til 2 eller omvendt. Når de nasjonale fagrådene er ferdig med å rangere kanaler på nivå 2 og endringene er ferdigbehandlet av Det nasjonale publiseringsutvalget, oppdaterer NSD sitt register over vitenskapelige publiseringskanaler med gyldige vitenskapelige kanaler på nivå 1 og 2 og gjør disse tilgjengelig for forskningssektoren via CRIStin-systemet. Gjennom NSDs nettside kan det gjøres søk på fagområder, for å se fordelingen av tidsskrifter på nivå 1 og 2 innenfor de ulike fagområdene (for eksempel: revmatologi, samfunnsmedisin, øre-nese-hals, osv.): http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/?search=advanced.

Alle tre sektorer (instituttsektoren, Helseforetakene- og UH-sektoren) er involvert i nivåinndeling av kanaler via representasjon i Nasjonalt publiseringsutvalg.

 

A3. Vekting av publikasjonsform og kvalitetsnivå

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i de tre sektorenes finansieringssystemer er slik:

Kategori Nivå 1 Nivå 2
Monografi (ISBN/ISSN) 5 8
Artikkel i antologi (ISBN) 0,7 1
Artikkel i periodika og serier (ISSN) 1 3

 

A4. Vekting av samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid.

Instituttsektoren, Helseforetakene- og UH-sektoren: Institusjonenes poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

 

A5. Beskrivelse av den nye publiseringsindikatoren basert på institusjonenes forfatterandeler

I 2013 gjennomførte Dansk Center for Forskningsanalyse ved Aarhus Universitet en Evaluering af den norske publiceringsindikator på oppdrag fra Universitets- og høgskolerådet. Evalueringen fant bl.a. at indikatoren ikke balanserer godt nok mellom fagområdene som mål på vitenskapelig produktivitet. Dette er et problem fordi indikatoren brukes til å omfordele forskningsmidler mellom institusjoner med ulike fagprofiler.

I 2014 har Det nasjonale publiseringsutvalget ved hjelp av simuleringer funnet en løsning for beregning av publiseringspoeng på institusjonsnivå som gir bedre balanse mellom fagene. Løsningen vil bli innført i budsjettfordelingen for 2017 på grunnlag av data fra vitenskapelig publisering i 2015. Løsningen har følgende konsekvenser som alle anses som ønskelige:

  • En mer fagnøytral publiseringsindikator
  • Økt stimulans til samarbeid om vitenskapelig publisering mellom institusjoner og land
  • En fortsatt motvirkning av et mulig ønske om å føre opp flere forfattere enn rimelig i publikasjonen
  • Større vanskeligheter enn før med å bruke indikatoren på individnivå Ingen endring i vektingen av nivå og publikasjonsform
  • Ingen endring i institusjonenes rapportering av publikasjonsdata til CRIStin

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

 

Metode for beregning av publiseringspoeng i den nye publiseringsindikatoren:

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

  1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
  2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler
  3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2
  4. Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform
  5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

 

For publikasjoner med tilknytning kun én institusjon brukes bare poeng for nivå og publikasjonsform.

Publisert 19. okt. 2016 22:02 - Sist endret 2. nov. 2016 10:10