Cristin-prosjekt-ID: 456057
Sist endret: 22. februar 2017, 13:46

Cristin-prosjekt-ID: 456057
Sist endret: 22. februar 2017, 13:46
Prosjekt

Naturobjekter og naturfaglige artefakter i barnehagen.

prosjektleder

Anne Synnøve Ekrene Hammer
ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Tidsramme

Avsluttet
Start: 29. januar 2015 Slutt: 30. juni 2017

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Naturobjekter og naturfaglige artefakter i barnehagen.

Populærvitenskapelig sammendrag

Prosjektets hensikt er å undersøke hvilke naturobjekter og naturfaglige artefakter som finnes i barnehager og hvordan disse brukes.  I første omgang er det undersøkt hvilke naturobjekter og naturfaglige artefakter som finnes i barnehager som blir benyttet som praksisplasser for 2. års studenter på NHB profilen i barnehagelærerutdanningen. Studentene er involvert i prosjektet ved at de har innhentet data gjennom avkrysningsskjema i sine praksisperioder. De har videre observert og intervjuet sine praksislærere om tilgjengelighet og bruk av objekter og artefakter i barnehagene.

Studien har et kultur-historisk perspektiv. I følge Fleer (2015), vil et kultur-historisk perspektiv på læring i naturfag gå utover det enkelte barns konstruksjon av kunnskap; et kulturhistorisk perspektiv vil ta hensyn til og vurdere relasjonen mellom barna og deres materielle og sosiale omgivelser.

Vitenskapelig sammendrag

Internasjonalt synes det å være en oppfatning at tilgjengelige naturobjekter og naturfaglige artefakter er viktige elementer i barnehagens omgivelser. Early Childhood Environment Rating Scale Revised (ECERS-R) som blir brukt i en rekke land til å vurdere kvaliteten på læringsmiljøet i barnehager har en egen del (ECERS-E Science/Environment) som vurderer kvaliteten på barnehagers læringsmiljø med hensyn til barns muligheter for naturfaglig læring. I denne testen inngår tilgjengelige naturobjekter og naturfaglige artefakter / redskaper som en av kvalitetsparameterne. Andre kvalitetsparametere er hvilke naturfaglige aktiviteter barna blir gitt anledning til å delta i og hvilket naturfaglig språk barna møter i barnehagen. 

Artefakter som inngår i barns hverdag i barnehagen utgjør vilkår for barns lærings- danningsprosesser (Ødegaard, 2012). Artefakter er ikke nøytrale objekter; de er laget for visse formål, de har et navn og en kulturell og historisk bakgrunn. Gjennom bruk av naturfaglige artefakter som for eksempel luper, kikkerter og måleinstrumenter vil barn kunne innlemmes i en naturvitenskapelig kultur og tankegang hvor undring og utforsking står sentralt.

Nayfeld, Brenneman & Gelman (2011) peker på at naturfaglige objekter og redskaper kan være viktige elementer både i voksenstyrte, planlagte aktiviteter og i spontane situasjoner hvor barna oppdager noe interessant som oppfordrer til videre undersøkelser. De hevder at tilstedeværelse av naturfaglige redskaper både kan oppfordre til og understøtte utforskende aktiviteter.

At naturobjekter og naturfaglige artefakter finnes i barnehagen er imidlertid ingen garanti for at de blir brukt.  Tu (2006) undersøkte tilgjengelighet av ulike naturfaglige artefakter i amerikanske barnehager. Hun fant at mange barnehager hadde bra tilgang på artefakter, men at artefaktene i liten grad ble brukt. Nayfeld et.al (2011) gjennomførte en studie hvor de undersøkte hvilken effekt læreres introduksjon av en balansevekt som stod tilgjengelig for barna i barnehagens science corner hadde på barnas bruk av vekten. De fant at barn som hadde blitt introdusert for hvordan balansevekten kunne brukes hadde mye større sannsynlighet for å benytte vekten også i deres spontane lek enn barn som hadde tilgang til balansevekten, men som ikke hadde sett den i bruk.

 

Problemstillinger:

  1. Hvilke artefakter og hvilke naturobjekter relatert til arbeid med fagområdet Natur, miljø og teknikk finnes i barnehager?

  2. I hvilken grad er naturobjektene og artefaktene tilgjengelige for barna?

  3. Hvordan blir artefaktene og naturobjektene brukt?

Referanser:

Nayfeld, I., Brenneman, K., & Gelman, R. (2011). Science in the classroom: Finding a Balance Between Autonomous Exploration and Teacher-Led Instruction in Preschool Settings. Early Education and Development, 22(6), 970-988.  Retrieved from http://dx.doi.org/10.1080/10409289.2010.507496

Tu, T. (2006). Preschool Science Environment: What Is Available in a Preschool Classroom? Early Childhood Education Journal, 33(4), 245-251.

Ødegaard, E. E. (2012). Meningsskaping i bruk av artefakter. In E. E. Ødegaard (Ed.), Barnehagen som danningsarena (pp. 91-112). Bergen: Fagbokforlaget.

Metode

Barnehagelærerstudenter i 2. klasse på profilen Natur, helse og bevegelse, samler inn data fra sine praksisbarnehager.

For å få innsikt i hvilke naturfaglige artefakter og naturmaterialer som finnes i barnehagen, er det utarbeidet et skjema hvor aktuelle alternativer listes opp. Skjemaet er et avkrysningsskjema, men med mulighet for tilføyelser.

Innsikt i hvordan artefaktene og naturmaterialene blir brukt innhentes delvis gjennom studentenes observasjoner og nedtegnelser av dette gjennom praksisperioden, delvis gjennom intervju med praksislærerne.

Studentene vil ha skjemaene med seg ut i sine praksisbarnehager våren 2015 og våren 2016. Ca 50 studenter og 17 barnehager vil i første omgang delta i prosjektet.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Anne Synnøve Ekrene Hammer

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 1 av 1

Resultater Resultater

Kindergarten environment in Norway - how does it afford science learning?

Hammer, Anne Synnøve Ekrene. 2016, 26 th EECERA Annual Conference. HVLVitenskapelig foredrag
1 - 1 av 1