Cristin-prosjekt-ID: 443164
Sist endret: 19. september 2014, 12:45

Cristin-prosjekt-ID: 443164
Sist endret: 19. september 2014, 12:45
Prosjekt

Studentaktiv læring innen ingeniørutdanning

prosjektleder

Marius Lysebo
ved Institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet - storbyuniversitetet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet - storbyuniversitetet
  • Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet - storbyuniversitetet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Fysikk

Emneord

Ingeniørdidaktikk

Tidsramme

Avsluttet
Start: 5. mai 2014 Slutt: 31. desember 2015

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Studentaktiv læring innen ingeniørutdanning

Sammendrag

Hvor mye studenter lærer er i stor grad bestemt av det pedagogiske opplegget. Studenter som aktivt deltar i undervisningen lærer mer effektivt enn studenter som passivt observerer en forelesning. Undervisningen i naturvitenskaplige emner innen ingeniørutdanningen er likevel svært tradisjonell.

Chickering og Gamson publiserte i 1987 en empirisk studie hvor de identifiserte 7 prinsipper som kjennetegner god undervisning i høyere utdanning (bachelornivå). Disse prinsippene er generelle og faguspesifikke. Det er derfor ikke åpenbart hvordan man skal designe undervisningsopplegg som bygger på disse prinsippene innen et bestemt fagområde. I vårt prosjekt vil vi lage og gjennomføre et integrert undervisningsopplegg i matematikk og fysikk, basert på Chickering og Gamsons prinsipper.

Spesielt vil vi fokusere på:

1. Å gi studentene raske tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. Dette oppnår vi ved hjelp av «medstudentvurdering», dvs. at studentene kommenterer hverandres arbeid og gir læringsfremmende kommentarer til hverandre.

2. Å gi studentene frihet til selv å disponere sin egen tid, og arbeide på måter de selv opplever som læringsfremmende. Stikk i strid med den rådende trenden i høyere utdanning vil ikke vårt undervisningsopplegg inneholde noen obligatoriske aktiviteter. Studentenes deltagelse betinger at de finner fagene engasjerende og arbeidet meningsfylt.

3. Å gi studentene reell mulighet til å delta i diskusjoner med hverandre og faglærer. Gjennom å undervise matematikk og fysikk i mindre grupper gir vi studentene mulighet til å bli kjent med hverandre og lærerne. Et gjennomtenkt øvingsopplegg sikrer tett kontakt mellom studenter og lærere.

4. Å vri det faglige fokuset bort fra tradisjonelle, algoritmiske beregninger ti forståelse for grunnleggende konsepter og idéer. Det er holdepunkter for at en slik tilnærming til fagstoffet øker studentens beregningsferdigheter.

Her er flere mulige forskningsspørsmål. Spesielt tenker vi (foreløpig) å fokusere på:

1. Er det mulig å få en gruppe med studenter til å arbeide jevnt og seriøst med naturvitenskaplige emner uten arbeidskrav?

2. Kan vi identifisere målbare effekter av integrert matematikk og fysikkundervisning?

Vitenskapelig sammendrag

Hvor mye studenter lærer er i stor grad bestemt av det pedagogiske opplegget. Studenter som aktivt deltar i undervisningen lærer mer effektivt enn studenter som passivt observerer en forelesning. Undervisningen i naturvitenskaplige emner innen ingeniørutdanningen er likevel svært tradisjonell.

Chickering og Gamson publiserte i 1987 en empirisk studie hvor de identifiserte 7 prinsipper som kjennetegner god undervisning i høyere utdanning (bachelornivå). Disse prinsippene er generelle og faguspesifikke. Det er derfor ikke åpenbart hvordan man skal designe undervisningsopplegg som bygger på disse prinsippene innen et bestemt fagområde. I vårt prosjekt vil vi lage og gjennomføre et integrert undervisningsopplegg i matematikk og fysikk, basert på Chickering og Gamsons prinsipper.

Spesielt vil vi fokusere på:

1. Å gi studentene raske tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. Dette oppnår vi ved hjelp av «medstudentvurdering», dvs. at studentene kommenterer hverandres arbeid og gir læringsfremmende kommentarer til hverandre.

2. Å gi studentene frihet til selv å disponere sin egen tid, og arbeide på måter de selv opplever som læringsfremmende. Stikk i strid med den rådende trenden i høyere utdanning vil ikke vårt undervisningsopplegg inneholde noen obligatoriske aktiviteter. Studentenes deltagelse betinger at de finner fagene engasjerende og arbeidet meningsfylt.

3. Å gi studentene reell mulighet til å delta i diskusjoner med hverandre og faglærer. Gjennom å undervise matematikk og fysikk i mindre grupper gir vi studentene mulighet til å bli kjent med hverandre og lærerne. Et gjennomtenkt øvingsopplegg sikrer tett kontakt mellom studenter og lærere.

4. Å vri det faglige fokuset bort fra tradisjonelle, algoritmiske beregninger ti forståelse for grunnleggende konsepter og idéer. Det er holdepunkter for at en slik tilnærming til fagstoffet øker studentens beregningsferdigheter.

Her er flere mulige forskningsspørsmål. Spesielt tenker vi (foreløpig) å fokusere på:

1. Er det mulig å få en gruppe med studenter til å arbeide jevnt og seriøst med naturvitenskaplige emner uten arbeidskrav?

2. Kan vi identifisere målbare effekter av integrert matematikk og fysikkundervisning?

prosjektdeltakere

prosjektleder

Marius Lysebo

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet - storbyuniversitetet

John Haugan

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet - storbyuniversitetet
1 - 2 av 2