Oppfølging i ungdomsalder: utvikling og hjernen

Formål
Hensikten med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan forhold rundt barn og unge påvirker utviklingen av hjerne, kognisjon og psykisk helse i ungdomsår og ung voksen alder. Med kognisjon mener vi prosesser som oppmerksomhet, resonnering og hukommelse. Spesielt er formålet å undersøke hvordan barn født av mødre som hadde problemer med rusmiddelavhengighet utvikler seg i ungdomsår og ung voksen alder sammenlignet med unge født av mødre uten spesielle risikofaktorer.

Forskningsmetode
DeltagereStudien tar utgangspunkt i en etablert longitudinell studie av 136 barn som startet i 1995 på Aline Spedbarnsenter av Moe og Slinning. Studien er et samarbeid mellom R-Bup og Psykologisk institutt i Oslo. I studien har barna blitt fulgt regelmessig med undersøkelser ved fødsel, 7, 9 og 12 mnd, samt ved 2, 3, 4, 4 ½ og 9 år. Et underutvalg har også har blitt undersøkt med Magnetic Resonance Imaging (MR) rundt 11-årsalder. Deltagerne var i 2012 fra 16 til 22 år gamle. Utvalget består i dag av 71 ungdommer som er født av mødre som hadde problemer med rusmiddelavhengighet under svangerskapet og 55 ungdommer uten tilsvarende risiko som fungerer som kontrollgruppe.
Typer av undersøkelser
Studien bruker fem ulike metoder: spørreskjemaer, intervju, nevropsykologisk undersøkelse, genprøve og MR (bilder av hjernen). Foreldrene/fosterforeldre besvarer kun spørreskjema.

Spørreskjemaene inneholder spørsmål om blant annet sosial støtte, mestringsstrategier, livshendelser, relasjoner mellom ungdommene og foreldrene, røyking og alkoholforbruk, seksualitet, livskvalitet, personlighet og atferd.

Første dag intervjues ungdommene om psykiske helse (et strukturert intervju kalt M.I.N.I.). Samme dag foretas nevropsykologisk undersøkelse hvor ungdommene får en rekke forskjellige typer oppgaver, f.eks. å huske lister med ord, gjøre noen oppgaver foran en dataskjerm osv.
Det tas også en genprøve ved at man bruker en bomullspinne til å stryke av celler fra innsiden av kinnet og ved en spyttprøve. Dette gjør ikke vondt, og er uten risiko. Genprøvene vil ikke brukes til å forutsi noe om den enkelte deltakers funksjon i framtiden, eller knyttes til bestemte sykdommer.
Den andre dagen vil det foretas en MR-undersøkelse. Ved MR-undersøkelsen tas bilder av hvordan hjernen ser ut. I motsetning til røntgen brukes ikke ioniserende stråling ved MR, og MR har ingen kjente bivirkninger ved den magnetstyrken som benyttes her (3.0 Tesla).

Resultater
Resultater fra studien vil bli publisert internasjonalt og presenteres i norske fagmiljøer. Resultatene presenteres aggregert, det vil si for mange deltagere samlet. Dermed vil ingen deltagere kunne gjenkjennes i de publiserte resultatene. Kopier av rapporter og artikler fås ved henvendelse til prosjektleder. Disse vil også legges ut fortløpende på prosjektets nettside www.oslobrains.no/youthfollowup.
Praktisk betydning og forskningsmessige implikasjoner
Det er ikke gjort oppfølgingsundersøkelser av den type rusutsatte ungdom/unge voksne i Norge eller andre land. Det er også svært få MR-studier av barn utsatt for rus. Kunnskap om eventuelle konsekvenser av prenatal ruseksponering kan påvirke hvordan gravide kvinner med rusproblemer behandles. Kunnskap om hva som øker eller minsker risikoen for negative konsekvenser av prenatal ruseksponeringen hos barn kan medvirke til bedre tilrettelegging for barn og unge i denne risikogruppen.