Cristin-prosjekt-ID: 400450
Sist endret: 21. mars 2024, 22:03

Cristin-prosjekt-ID: 400450
Sist endret: 21. mars 2024, 22:03
Prosjekt

Fortid, nåtid og fremtid –historiske perspektiver på barn, bandom og barnehage

prosjektleder

Elin Eriksen Ødegaard
ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 100.000
  • Norges forskningsråd
    Prosjektkode: 275575
  • Høgskulen på Vestlandet
    Prosjektkode: 6000207

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Historie • Pedagogiske fag

Emneord

Fortellinger • Materialitet • Barnehage • Barns historie • Profesjonshistorie • Norsk utdanningshistorie • Kjønns og Kvinnershistorie • Narratologi

Kategorier

Prosjektkategori

  • Faglig utviklingsarbeid
  • Pedagogisk utviklingsarbeid
  • Doktorgradsprosjekt
  • Grunnforskning

Kontaktinformasjon

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. januar 2009 Slutt: 1. januar 2030

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Fortid, nåtid og fremtid –historiske perspektiver på barn, bandom og barnehage

Sammendrag

Prosjektet studerer og dokumenterer profesjonshistorie fra vår nære fortid, fra ca. 1936 og fram til i dag. Målgruppen er førskolelærerstudenter og ellers alle som er interesserte i barnehagens historie.

Populærvitenskapelig sammendrag

Prosjektet analyserer, dokumenterer og formidler kunnskap om nordisk og norsk (ut)danning i tidlig barndom i kontekst. Mer spesifikt bidrar prosjektet med historiske perspektiver på barn, barndom, barnehage og barnehagelærerutdanning i Norge, Norden og i en bredere generasjons- og internasjonal kontekst. Barnehagesektoren samler rundt to hundre år med ideer, forestilte idealer, praksiser og erfaringer. Når vi studerer dette historisk, så er både fortid, nåtid og fremtid aktuelle. Historie ses i dette prosjektet både som materialisert i tekst, bilde og fortellinger, og som  sammenfiltrede hendelser i tid, sted og relasjon.

Prosjektet tar opp, fra forskjellige historiske perspektiver, spørsmålet om hva som er hovedlinjene og særtrekkene i (ut)danning i tidlig barndom. Men like viktig er det å kunne gripe flokene, dilemmaene og spenningene som har utviklet seg de siste århundrene. Dette vil være nødvending kunnskap for å kunne gi bakgrunn for og ny innsikt i det som ofte omtales som  en Nordisk eller til og med en norsk modell for barnehage politikk og pedagogikk pedagogikk. Historiografiske perspektiv, hvordan historien om utdanning i tidlig barndom i Norge og Norden kan forstås, som knyttet til danning, generasjon og bærekraft, er lite beskrevet tidligere.

Mål: Ved å vise til nåtid og fremtid like mye som til fortid kan prosjektet tilføre ny kunnskap og innsikter som ivaretar aktuelle nåtidige interesser, så som forestillinger om barns og barnehage og de posisjoner og praksiser som er tatt og blitt tildelt i fortid/nåtid/fremtid.

Bakgrunn: Prosjektet startet i 2009 som del av NFR prosjektet; Barnehagen som danningsarena (2009-2014). Her var det viktig med historisk dokumentasjon og forskning på jakt etter ideer og forestilte idealer fra politikk og fra de personlige fortellingene, fra det som ble definert som pionerne. Resultatene fra prosjektet foreligger som læringsressurser i form av tidslinjer og en rekke filmer, men også som vitenskapelige publikasjoner (for eks. om det tredje rommet hos Friedrich Froebel, Eikset & Ødegaard, 2020; og om vegfareren som ideal hos Johan Amos Comenius, Ødegaard, 2018). Prosjektet bidro også til populærvitenskapelige bidrag som leketøyets historie om ballen, dukken, f. fl. Ressursene skulle kunne gi kunnskap, innsikt og vidsyn, men også inspirasjon og provokasjon.   

 

Vitenskapelig sammendrag

Barnehagesektoren samler rundt to hundre år med ideer, forestilte idealer, praksiser og erfaringer. Når vi studerer dette historisk, så er både fortid, nåtid og fremtid aktuelle. Historie ses i dette prosjektet både som materialisert i tekst, bilde og fortellinger, og som  sammenfiltrede hendelser i tid, sted og relasjon.

Prosjektet analyserer, dokumenterer og formidler kunnskap om nordisk og norsk (ut)danning i tidlig barndom i kontekst. Mer spesifikt bidrar prosjektet med historiske perspektiver på barn, barndom, barnehage og barnehagelærerutdanning i Norge, Norden og i en bredere generasjons- og internasjonal kontekst.

‘Historie’ som begrep: er ikke tenkt inn i statiske lineær-temporale begreper som distanserte studie av en uforanderlig svunnen fortid. Tvert imot kan historie, akkurat som danning, lek og kunst, forstås som noe flytende, prosessuelt (Ødegaard og Krüger 2012, Sadownik, Bastiansen & Gabi, 2022), som etymologisk fanger både handlinger for å søke kunnskap og for å bidra til kunnskap gjennom nettopp slik undersøkende og eksplorativ tilnærming (Thyssen et al. 2021; se også Barad 2017).[1]

Prosjektet tar opp, fra forskjellige historiske perspektiver, spørsmålet om hva som er hovedlinjene og særtrekkene i (ut)danning i tidlig barndom. Men like viktig er det å kunne gripe flokene, dilemmaene og spenningene som har utviklet seg de siste århundrene. Dette vil være nødvending kunnskap for å kunne gi bakgrunn for og ny innsikt i det som ofte omtales som  en Nordisk eller til og med en norsk modell for barnehage politikk og pedagogikk pedagogikk. Historiografiske perspektiv, hvordan historien om utdanning i tidlig barndom i Norge og Norden kan forstås, som knyttet til danning, generasjon og bærekraft, er lite beskrevet tidligere.

[1] Ødegaard, Elin E. and Krüger, Thorolf (2012). Studier av barnehagen som danningsarena – sosialepistemologiske perspektiver. I: E. E. Ødegaard (red.). Barnehagen som danningsarena, 19–47 (Høgskolen i Bergen Biblioteket: Fagbokforlaget); Thyssen, Geert, Pieter Verstraete, Frederik Herman, Angelo Van Gorp and Sarah Van Ruyskensvelde (2021). “Introduction.” In: S. Van Ruyskensvelde, G. Thyssen, F. Herman, A. Van Gorp, and P. Verstraete (Eds.). Folds of Past, Present and Future: Reconfiguring Contemporary Histories of Education, 1–38 (Oldenbourg: De Gruyter); Barad, Karen (2017). Troubling Time/s and Ecologies of Nothingness: Re-turning, Re-Membering, and Facing the Incalculable. New Formations, 92 (5): 56–86.

Metode

Vi vil kartlegge ‘romtidspunkter’ i utviklingen av barnehage og barnehagelærerutdanning og undersøke erfaringene fra utvalgte personer og tekst-bilde-materialer. Vi tar også for oss ideer og forestilte idealer som var med på å forme norske og nordiske erfaringer i alt knyttet til (ut)danning i tidlig barndom ved å studere disse opp mot  relevante (inter)nasjonale hendelser, den innflytelse som publikasjoner, organisasjoner og kritiske enkelthendelser kan ha hatt.

 

Populærvitenskapelig sammendrag

Prosjektet undersøker, dokumenterer og formidler kunnskap om den norske barnehagemodellen og den norske barnehagelærerutdanningen i perioden fra 1930-tallet og fram til vår tid. Målet med prosjektet er å tilføre kunnskap om og innsikt i barnehagen og barnehagelærerutdanningens utvikling, hva som har vært viktige hendelser og veiskiller og hvordan utvalgte aktører forteller om dette. Vi tar også for oss ideer og idealer som ligger til grunn for den norske modellen.  Dette involverer både Nordiske og Europeiske grunntekster og danningsidealer. Dette materialet kan brukes som en læringsressurs for barnehagelærerutdanningen og for alle andre som ønsker å finne fakta og forstå mer om grunnlaget for utviklingen i barnehagesektoren.

Vitenskapelig sammendrag

Den norske barnehagen - Historiske perspektiver

Prosjektet undersøker, dokumenterer og formidler kunnskap om den norske barnehagemodellen og den norske barnehagelærerutdanningen i perioden fra 1930-tallet og fram til vår tid. Målet med prosjektet er å tilføre kunnskap om og innsikt i barnehagen og barnehagelærerutdanningens utvikling, hva som har vært viktige hendelser og veiskiller og hvordan utvalgte aktører forteller om dette. Vi tar også for oss ideer og idealer som ligger til grunn for den norske modellen.  Dette involverer både Nordiske og Europeiske grunntekster og danningsidealer. Dette materialet kan brukes som en læringsressurs for barnehagelærerutdanningen og for alle andre som ønsker å finne fakta og forstå mer om grunnlaget for utviklingen i barnehagesektoren.

Så langt består prosjektet av disse fire hoveddelene:

  1. Historiske tidslinjer som beskriver barnehagen, barnehagelærerutdanningen og barnehageforskningens utvikling i Norge
  2. Barnehagepionerens fortellinger
  3. Tekstanalyser fra historiske dokumenter for å belyse nåtidige spørsmål
  4. Eksplorative undersøkelser knyttet til barn, materialitet og historiske artefakter og steder som museer o.l.

Prosjektet startet i 2009 med å forske på grunnlagstekster på jakt etter ideer og ideale fra historiske dokumenter og med formål om å belyse dem med nytt blikk og aktualisere dem for vår tid. Vi legger vekt på at det vi utvikler skal være informativt og inspirerende. Undervisningsmateriale skal kunne gi kunnskap, innsikt og vidsyn.   

Vi søkte opp personer med lang profesjonserfaring og som har unike personlige historier å fortelle fra sin tid som sentrale aktører i barnehagefeltet. Vi har kalt dem for pionerene. En pioner er en person som ved sitt virke har vært banebrytende «nybygger» på et bestemt område. Utvalgskriterier har vært at personene har historier å fortelle som kan belyse ulike sider ved barnehagen og barnehageutdanningens utvikling.

Pionernes fortellinger er satt sammen i former av digitale fortellinger og i minidokumentariske filmer. Gjennom livshistoriske intervjuer med pionerene får prosjektet fram levende og personlige stemmer. Det er ulike sider ved barnehagen og barnehagelærerutdanningens historie som blir dokumentert og formidlet.

Forsker gruppen har arbeidet med å skape fortellinger som ikke bare blir pionernes egne og private fortellinger, men fortellinger som kan gi nye innsikter og forståelser for den norske barnehage og utdanningshistorien av allmenn interesse.

I tillegg til dette arbeidet, ble det også arbeidet med å utarbeide tidslinjer for utviklingen av barnehagen og barnehagelærerutdanningen i Norge. Et pågående arbeid er å oppdatere og videreutvikle tidslinjene og skape en ny oversikt over fremveksten av den norske barnehageforskningen.

Det siste tilskuddet er studier om betydningen av materialitet, artefakter og steder. I en serie av eksplorative studier og videofilmer samarbeider vi med barnehager og museer som har interesse for historiske prosjektet, kulturarv og formidling av historien til barnehagebarn. Her er posthumane teorier og metodologi er inspirasjon.

Metode

Historiske metoder, dokumentanalyse, narrative Inquiry, biografisk metode, ny materialitet, videdokumentasjon.

prosjektdeltakere

prosjektleder
Aktiv cristin-person

Elin Eriksen Ødegaard

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet

Merethe Roos

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for kultur, religion og samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge
Aktiv cristin-person

Geert Thyssen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Ida Margrethe Knudsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Alicja Renata Sadownik

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 5 av 5

Resultater Resultater

Noncompliant Learning: Diffracting SpaceTimes, Intra-active Ropes, and a Museum's Roping into the City through a Curious Child.

Sadownik, Alicja R.; Bastiansen, Gitte; Gabi, Josephine. 2022, Video Journal of Education and Pedagogy. ¨MMU, MUS, HVLVitenskapelig artikkel

Historical Roots of Exploration – Through a Fröbelian Third Space.

Eikset, Andrea ; Ødegaard, Elin Eriksen. 2020, Springer Nature. HVLVitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

'Homo Viator' - historiske forestillinger om 'verden' som sted og veiviseren som pedagogisk ideal.

Ødegaard, Elin Eriksen. 2018, Fagbokforlaget. UIT, HVLVitenskapelig Kapittel/Artikkel/Konferanseartikkel

Barnehagehistoriske perspektiver. Ruth Frøyland Nilsen. Møtet med Piaget.

Sataøen, Svein Ole; Systad, Siv Birgitta; Aaserud, Geir. 2015, NTNU, HVLMultimediaprodukt

Barnehagehistoriske perspektiver. Åse Gruda Skard. Levevilkår for barn.

Sataøen, Svein Ole; Systad, Siv Birgitta; Aaserud, Geir. 2015, NTNU, HVLMultimediaprodukt
1 - 5 av 15 | Neste | Siste »