Rapporteringsinstruksen

Dette dokumentet beskriver myndighetenes krav til det som rapporteres som vitenskapelige 2017-publikasjoner i helseforetakene, forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten, instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Formålet er å tilrettelegge for en ensartet registrerings- og rapporteringspraksis ved institusjonene.

Dokumentasjon av vitenskapelig publisering en del av grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i forskningsbudsjettene fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Norsk vitenskapsindeks (NVI) i Cristin brukes til registrering av fullstendige bibliografiske referanser for vitenskapelige publikasjoner som samtidig knyttes entydig til personer ved institusjoner som er med i Cristin.

Spesielt for helsesektoren: Fra og med rapporteringsåret 2017 skal også forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten rapportere vitenskapelige publikasjoner. Departementet vil legge til rette for en gradvis overgang over flere år fra en fast bevilgning til kompetansesentre som primært har forskning som hovedoppgave, til at en større andel av forskningsmidlene styres mot resultatbasert finansiering.

 

Viktige frister

16. oktober 2017
Oppstartseminar

30. november 2017
Innmelding av kanal til NSD

21. februar 2018
Kontroll av sampublikasjoner (PDF)

1. mars 2018
Innmelding av tvistesaker

5. april 2018 kl 12:00
Rapportering av 2017-publikasjoner

 

1. Definisjon av vitenskapelig publisering

Det gis her en operasjonell definisjon av vitenskapelig publisering som er utarbeidet med tanke på måling av vitenskapelig produksjon for budsjettmodeller. Formålet er dermed å måle tidligere forskningsaktivitet på en slik måte at man gir mulighet for og stimulerer til videre forskning. Derfor bør definisjonen ikke være for vid, men sikte mot den aktiviteten som finansieringen er ment å understøtte.

Formålet med NVIs definisjon av en vitenskapelig publikasjon er ikke å si hva vitenskap er eller bør være. Den operasjonelle definisjonen er i overensstemmelse med Frascati-manualens definisjon av forskning, som i årtier har vært standarddefinisjonen for forskningsstatistikk. Manualen beskriver at «Forskning er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser». 

En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. 

En vitenskapelig publikasjon må:
Presentere ny innsikt
Være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelig i ny forskning
Være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
Være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for "fagfellevurdering"

Se utfyllende kommentarer med eksempler i Vedlegg til instruksen, avsnitt A.1.

Nærmere forklaring av definisjonen er også gitt i kapittel 3 i rapporten "Vekt på forskning" fra Universitets- og høyskolerådet, s. 24-26.

Ansvaret for de to siste punktene følges opp sentralt og vises gjennom hvilke publiseringskanaler som godkjennes som nivå 1 eller 2 i kanalregisteret. Ansvaret for at rapporteringen følger de to første punktene ligger hos den enkelte institusjon. Institusjonen har ansvar for at den rapporterte publikasjonens innhold og utforming er vitenskapelig i henhold til forskersamfunnets krav til god forskning i vedkommende fag.

1.1.    Når det gjelder kanalregisteret, har det nasjonale publiseringsutvalget utarbeidet følgende definisjon av fagfellevurdering til bruk i godkjente publiseringskanaler:

a)    Fagfellevurdering skjer alltid før publisering. 
Fagfellevurdering er en prosess som alltid finner sted før publisering av originale forskningsresultater.

b)    Minst en fagfelle skal være uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. 
Et manuskript skal som minimum være vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Eksperten kan være kjent eller anonym.

c)    Fagfellevurderingen skal forholde seg til vitenskapelig originalitet og kvalitet. 
Vurdering av vitenskapelig originalitet skal inngå i den skriftlige bedømmelsen.
Institusjonene kan også se hen til denne definisjonen ved rapporteringen av den enkelte publikasjon.
Les mer om Publiseringsutvalgets definisjon av fagfellevurdering og nivåinndeling av publiseringskanaler på nettsidene til Norsk publiseringsindikator.

 

2. Datagrunnlag

Den enkelte institusjon har ansvar for at det som rapporteres omfatter korrekte data for vitenskapelige publikasjoner i gyldige publiserings-kanaler. I dette ligger også et ansvar for å etablere lokalt tilpassede retningslinjer og rutiner for innsamling og kvalitetssikring av data.

For revisjonsformål skal institusjonene lagre og kunne stille til veie alle data som inngår i grunnlaget for rapporteringen. 

Rapporteringsdata skal telles på institusjonsnivå. For helseforetakene telles rapporteringsdata fra institusjoner som er innlemmet i det nasjonale målesystemet for forskningsresultater i helseforetakene. For forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten telles rapporteringsdata fra navngitte sentre, se vedlegg C. Flere av disse er tilknyttet hhv. universitets- og høyskolesektoren eller helseforetakene og skal rapporteres gjennom disse institusjonene. Utgangspunktet for rapporteringen skal være data om vitenskapelig publisering ved institusjonene. 

2.1.    Informasjonselementer

  • Tittel på arbeid
  • Utgiverinformasjon med standardkoder fra autoritetsregistre for tidsskrift, forlag, serier og bokutgivelser 
  • Identifikasjonselementer som volum, utgivelsesår, sidehenvisninger, og ISBN for bokpublikasjoner
  • Alle forfattere og deres institusjoner, oppgitt i samme rekkefølge som i publikasjonen
  • Særskilt avmerking av de forfattere som oppgir den rapporterende institusjonen som forfatteradresse 
  • Publikasjonsform
  • DOI (obligatorisk for publikasjoner der den elektroniske versjonen rapporteres)
  • For publikasjoner innen helse i alle tre sektorer bør publikasjonen klassifiseres etter klassifikasjonssystemet Health Research Classification System (HRCS), som datagrunnlag for HelseOmsorg21Monitor

2.1.1.    Health Research Classification System (HRCS)

Publikasjoner innen helse og omsorg i alle de tre sektorene bør så langt det er mulig klassifiseres etter klassifikasjonssystemet for helseforskning Health Research Classification System (HRCS). Dette er et verktøy for å analysere forskningsinnsatsen på helse- og omsorgsfeltet. HRCS er ikke begrenset til fagområdet medisin, men skal romme all helse- og omsorgsforskning. Systemet består av to dimensjoner: helsekategorier (health categories) og forskningsaktiviteter (research activity codes). HRCS brukes for prosjektfinansiering i Forskningsrådet og de regionale helseforetakene for å få en oversikt over forskningen som finansieres gjennom deres tildelinger. I tråd med Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og etableringen av HelseOmsorg21-monitor utvides bruken av HRCS til å omfatte publikasjoner innen helse og omsorg i alle sektorer. For nærmere informasjon om systemet, se http://www.hrcsonline.net/pages/hrcs

2.2.    Adressering av publikasjoner

I enkelte tilfeller vil en forfatter kreditere flere institusjoner samtidig, ved å oppgi flere forfatteradresser i publikasjonen (for eksempel et helseforetak og et institutt). 
Følgende prinsipper gjelder for kreditering:

  1. En institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet.
  2. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoners adresser dersom disse i hvert enkelt tilfelle også tilfredsstiller kravet i punkt 1. 
  3. Et tilsettingsforhold eller et veiledningskrav kan regnes som grunnlag for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd. 


Se for øvrig «Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner».

2.3.    Import av bibliografiske metadata og manuell registrering

Alle registrerte publikasjoner må gjennomgås av institusjonene for å sikre at de er korrekt i henhold til kriteriene. Institusjonene må kontrollere særlig grundig de publikasjonene som er registrert uten bibliografisk datakilde (dvs. registrert manuelt).

Ceres har avtale med flere leverandører om levering av bibliografiske data. Som hovedregel skal importerte data fra bibliografiske datakilder benyttes dersom de foreligger.
Cristin-sekretariatet utfører import av de bibliografiske referansene på vegne av institusjonene. Tilknytningene til norske og utenlandske institusjoner blir påført av Cristin-sekretariatet. Resultatet av dette arbeidet er at det for de fleste vitenskapelige tidsskriftsartikler på forhånd ligger et søkbart forslag til hvilke bibliografiske data som skal rapporteres fra den enkelte institusjon. 

Etter at en importert referanse er benyttet til registrering, må den rapporteringsansvarlige ved institusjonen kvalitetssikre dataene og påse at de er korrekte og fullstendige. 
Importen omfatter ikke alle vitenskapelige publikasjoner. Publikasjoner som ikke blir importert, må registreres av institusjonen (manuelt). 
Som hovedregel skal importerte data fra bibliografiske datakilder benyttes dersom de foreligger.

3. Utgivelser, utgivelsesår

3.1.    Utgivelsesår

Det skal kun rapporteres vitenskapelige publikasjoner med påført utgivelsesår for rapporteringsåret 

I noen tilfeller er det ikke samsvar mellom påført utgivelsesår i publikasjonen og faktisk publiseringsår. Publikasjoner som får påført utgivelsesår for gjeldende rapporteringsår, men som ikke utkommer før påfølgende år, kan rapporteres dersom det kan dokumenteres at publikasjonen faktisk er eller vil bli utgitt innen rapporteringsfristen. 
Publikasjoner som er offentliggjort med et tidligere utgivelsesår enn året det rapporteres fra, skal ikke rapporteres. Slike publikasjoner kan registreres i Cristin, men kan ikke rapporteres og vil ikke gi uttelling i forbindelse med finansieringssystemet.

3.2.    Elektronisk versus trykt artikkel

I noen tilfeller utkommer en artikkel i den elektroniske utgaven av tidsskriftet til dels betydelig tidligere enn i den trykte utgaven. I slike tilfeller skal normalt den elektroniske versjonen ligge til grunn for rapporteringen, så fremt denne er identifisert med DOI (Digital Object Identifier). Institusjonene må påse at denne typen doble utgivelser ikke medfører dobbeltrapportering. Det er særlig viktig å være oppmerksom på faren for dobbeltrapportering i de tilfellene hvor den trykte utgaven utkommer i et senere år enn den elektroniske. 

I noen tilfeller foreligger den elektroniske utgaven senere enn den trykte utgaven. I slike tilfeller kan denne rapporteres dersom den trykte utgaven ikke er rapportert tidligere og det framgår i den elektroniske utgaven at den er publisert i rapporteringsåret.

3.3.    Etterrapportering

I noen tilfeller oppdages publikasjoner som burde ha inngått i tidligere rapportering. Det blir ikke åpnet for etterrapportering av slike publikasjoner.
 

4. Publiseringskanaler

Vitenskapelige publiseringskanaler deles i to hovedformer: 

  • Periodika, serier og nettsteder med ISSN 
  • Utgivere av publikasjoner med ISBN 

Register over godkjente kanaler finner du på nettsidene til NSD.

Fristen for å melde inn forslag til nye godkjente kanaler er 30. november i rapporteringsåret.

Spørsmål vedrørende vitenskapelige publiseringskanaler kan rettes direkte til publiseringskanaler@nsd.uib.no

Godkjente publiseringskanaler

Publikasjonen må være publisert i en godkjent publiseringskanal. Vitenskapelige publiseringskanaler er periodika, serier, nettsteder og bokutgivere som er organisert redaksjonelt for å utgi vitenskapelige publikasjoner som samsvarer med definisjonen på vitenskapelig publikasjon.

I tillegg kan publiseringskanalen ikke være lokal, dvs. representere forfattere fra en og samme institusjon i mer enn to tredjedeler av publikasjonene som utgis i kanalen.
NSD forvalter registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. Registeret inneholder både ISSN-titler og utgivere av ISBN-titler, og er tilgjengelig her: https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/Forside

Hvordan melde inn forslag til nye kanaler?

Registeret blir oppdatert ved at nye forslag kommer inn til NSD, som sørger for at alle forslag blir behandlet av det nasjonale publiseringsutvalget i løpet av publiseringsåret. Oppdager man at en publiseringskanal mangler, kan forslag om ny kanal til nivå 1 sendes innen fristen 30. november i rapporteringsåret. Hvis forslaget godkjennes til nivå 1 vil det gjelde for rapporteringsåret. Det nasjonale publiseringsutvalget har vanligvis 4 møter per år, og når det foreligger godkjenning av et kanalforslag blir dette jevnlig gjort tilgjengelig i Cristin. 

4.1. Arbeider i blandede publiseringskanaler

Enkelte fagtidsskrifter med egne seksjoner for vitenskapelig publisering inngår som godkjente publiseringskanaler. Fra disse skal det kun rapporteres vitenskapelige artikler som har undergått fagfellevurdering. Se avsnitt 5.1 om publikasjonsformer.

4.2.    Spesielt om serier

Serier har i likhet med periodika (tidsskrifter og årbøker) egen tittel og ISSN, men utkommer ofte mindre regelmessig. Serier kan bestå både av monografier og artikkelsamlinger der hver publikasjon har individuelt ISBN. For seriepublikasjoner regnes som hovedregel* den overordnete ISSN-tittelen som publiseringskanal (ikke utgiveren). 

For publikasjoner i serier gjelder følgende: 

  • Enhver publikasjon som kan knyttes til et ISSN, enten direkte eller ved at en ISBN-publikasjon har et overordnet ISSN-nummer, skal registreres med serien (ISSN) som publiseringskanal. Serietittelen må være godkjent* i registeret. Hvis en ISSN-tittel har blitt vurdert, men ikke godkjent, kan den ikke rapporteres.
  • Publikasjoner som kun har ISBN og ingen tilknytning til en ISSN-tittel skal registreres med utgiver som kanal. Dette kan være aktuelt for bokserier eller konferanseserier som ikke har ISSN. Utgiveren må være godkjent i registeret.
  • *) En publikasjon som har både ISBN og ISSN, der ISSN-tittelen ikke er vurdert i kanalregisteret på rapporteringstidspunktet, kan rapporteres som en ISBN-publikasjon. Utgiver må være godkjent i kanalregisteret. Slike ISSN-titler skal nomineres i kanalregisteret. 

 

5. Publikasjoner som kan rapporteres

Hovedprinsipper

  • En publikasjon skal kun rapporteres én gang 
  • Reviderte utgivelser skal ikke rapporteres.
  • Det er kun publikasjoner der innholdet vurderes å oppfylle de to første punktene i definisjonen på vitenskapelig publisering som kan rapporteres, selv om publikasjonen er i en godkjent kanal.

5.1.    Publikasjonsformer

Det kan rapporteres på tre grunnformer i alle tre sektorer:

  • Vitenskapelige monografier: Publikasjonen har en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til tittelen. 
  • Vitenskapelige artikler i antologier: Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon. 
  • Vitenskapelige artikler i periodika, serier og nettsteder (ISSN-titler): Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel som har ISSN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.

Hver bok som rapporteres skal være offentlig tilgjengelig og kunne identifiseres med ISBN. I tilfeller der bøker er utgitt i serier med ISSN, skal dette benyttes som referanse og serien skal være godkjent som publiseringskanal. Serier som ikke har ISSN, blir ikke vurdert som publiseringskanal. I stedet vurderes forlaget som publiseringskanal.

Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres, jfr. definisjon av vitenskapelig publisering i avsnitt 1. 

Publikasjoner som kan rapporteres

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer, debatt, bokanmeldelser, intervjuer/aktualitetsstoff, bibliografier etc. Medisinske studieprotokoller (study protocols) og kasuistikker (case reports) skal som en hovedregel ikke rapporteres som vitenskapelige publikasjoner.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må den enkelte artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. Artikkelen skal være et originalt forskningsarbeid som er presentert i en vitenskapelig form. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for fagfellevurdering.
  • I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for fagfellevurdering.

5.2.    Vitenskapelige oversiktsartikler/Review-artikler

Vitenskapelige oversiktsartikler er artikler som beskriver status på et forskningsfelt ved å gjennomgå all vesentlig litteratur om emnet. Vitenskapelige oversiktsartikler telles på samme måte som ordinære vitenskapelige artikler. Bokanmeldelser, i form av vurderinger og gjennomgang av ett eller flere nye verker, skal ikke telles som vitenskapelige oversiktsartikler.

5.3.    Konferansepublikasjoner

Artikler skal bare telles en gang. I noen sammenhenger blir en artikkel publisert i flere godkjente kanaler. Enkelte konferansebidrag blir for eksempel publisert i fagfellevurderte konferanseserier (konferanseproceedings), men vanligvis blir de offentliggjort senere i et tidsskrift eller en bok. Normalt vil en vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering ikke anta et tidligere offentliggjort manuskript. De konferansepublikasjonene som kan rapporteres som vitenskapelige, vil derfor være begrenset til de som utkommer i godkjente konferanseserie som følger regelen om at publikasjonen må være original og ikke publisert tidligere, og at publikasjonen i sin helhet er fagfellevurdert

Konferansepublikasjoner telles på samme måte som tidsskriftsartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISSN-tittel i registeret, og på samme måte som antologiartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISBN-utgiver i registeret. Slike publikasjoner skal rapporteres i det påførte publiseringsåret, som ikke nødvendigvis er det året konferansen ble avholdt. Det er serie eller utgiver som er kanal, ikke den bestemte og daterte konferansen. I fag hvor konferansepublisering er vanlig og konferansene holdes jevnlig, er publikasjonene fra konferansene vanligvis knyttet til en serietittel (ISSN) eller til et forlag, en institusjon eller en forening som er fast distributør (ISBN-utgiver). Foreløpige publikasjoner som kun blir distribuert på konferansen og verken kan knyttes til en ISSN-tittel eller en ISBN-utgiver, skal ikke rapporteres. Det er den ferdige publikasjonen i godkjent kanal som skal rapporteres. 

For at et konferansebidrag skal kunne telle, må det altså være fagfellevurdert og gitt ut i en bok, et tidsskrift eller CD med normal distribusjon i godkjente publiseringskanaler, og være påført ISSN og/eller ISBN. I Cristin må bidraget registreres som artikkel/kapittel i bok eller artikkel i ISSN-serie/tidsskrift.

5.4.    Avhandlinger

Doktoravhandlinger i monografiform kan rapporteres dersom de publiseres i godkjent kanal, og tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelig publisering forøvrig. Dette innebærer blant annet at monografien må ha tatt hensyn til fagfellevurderingene i disputasen.

5.5.    Monografier og antologiartikler

Med monografi menes et sammenhengende verk forfattet av en enkelt person, eller flere personer som står ansvarlige for hele verket. Det er boken som skal telles, ikke de enkelte kapitler. En vitenskapelig monografi eller antologi er en større publikasjon som formidler ny, forskningsbasert kunnskap primært rettet mot et akademisk fagfellesskap. 
Det skilles på følgende måte: Monografier er publikasjoner hvor publikasjonens tittel har ISBN. Forfatternavn er knyttet til denne tittelen. Antologiartikler har titler uten eget ISBN, men er publisert i tilknytning til en (overordnet) ISBN-tittel. Forfatternavn er knyttet til artikkelens tittel. 

Monografier og antologiartikler skal være fagfellevurdert på samme måte som for tidsskriftartikler. Med fagfellevurdering menes i denne sammenhengen at bøker og artikler har vært vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. 

Ikke alle monografier og antologier tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet. "Vekt på forskning" nevner spesifikt lærebøker (bøker skrevet spesifikt for undervisningsformål), og bøker rettet mot allmennmarkedet, som kategorier som ikke skal telle som vitenskapelige monografier/antologier. Ut fra den generelle definisjonen vil normalt heller ikke følgende publikasjonstyper kunne rapporteres: 

  • Populærvitenskapelige bøker, debattbøker 
  • Arbeidsrapporter og notater 
  • Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger som ikke presenterer original forskning, redigerte verk 
  • Annen sakprosa/faglitteratur som ikke presenterer original forskning 
  • Skjønnlitteratur

5.6.    Utgivelser som har mottatt læremiddelstøtte

Bøker og andre læremidler som har mottatt økonomisk støtte øremerket for læremidler, skal normalt ikke rapporteres som vitenskapelige publikasjoner. Unntak fra denne hovedregelen skal begrunnes fra rapporterende institusjons side. 

5.7.    Vitenskapelig utgivelsesarbeid

En vitenskapelig kommentarutgave er kjennetegnet ved at den inneholder en innledning som omfatter en nøyaktig tekstredegjørelse for primærmaterialet, en forklaring av de utgivelsesprinsipper som ligger til grunn for tekstgjengivelsen og en etablering av utgaveteksten i samsvar med redegjørelsen og utgivelsesprinsippene. Dette skiller en vitenskapelig utgave fra populære utgaver, skoleutgaver o.l., hvor teksten normalt er hentet fra en vitenskapelig utgave. Vitenskapelige utgaver må være fagfellevurdert for at de kan gi uttelling. De fleste vitenskapelige utgaver utkommer i serier der dette kravet er innfridd. 

En vitenskapelig kommentar kan være en selvstendig publikasjon eller inngå som del av en vitenskapelig utgave. For at en kommentar kan gi uttelling, må den inneholde en gjennomgang av all betydelig forskning om verket og ha satt det inn i en ny filologisk og analytisk kontekst. Også for kommentarer gjelder at de som oftest utkommer i serier, og gjerne i tilknytning til en utgave. Dersom kommentaren utgjør en del av en vitenskapelig utgave, kan den kombinerte utgaven og kommentaren bare gis uttelling som én publikasjon. 

Kritisk noteedisjon er en variant av den vitenskapelige kommentarutgaven innenfor faget musikkvitenskap. De vitenskapelige og tekniske kravene er de samme, med den forskjell at det er noter, og ikke tekster, som er kommentert og gjengitt i ny utgave på basis av det vitenskapelige arbeidet som er nedlagt. Denne publikasjonsformen kan rapporteres som en vitenskapelig publikasjon når den fyller standard krav, inkludert ekstern fagfellevurdering.

En vitenskapelig kommentar til et partitur vil vanligvis omfatte en oppsummering og innarbeidelse av tidligere forskning og kommentar til verkets helhet og deler. I utgangspunktet skal en autoritativ kommentar inneholde en gjennomgang av all betydelig forskning om verket, og satt den inn i en ny musikalsk og analytisk kontekst.

5.8.    Revisjoner

Kun original litteratur/førsteutgivelser skal rapporteres, ikke revisjoner/nyutgivelser og oversettelser. Dette gjelder selv om førsteutgivelsen ikke har blitt rapportert tidligere.

Særtilfelle for enkelte nyutgivelser i faget rettsvitenskap: I sjeldne tilfeller blir ny rettsvitenskapelig forskning presentert i revisjoner av juridiske standardverk. Dersom innhold og form ellers svarer til definisjonen på vitenskapelig publikasjon kan slike reviderte verk rapporteres.

Merk at det vil også innenfor faget rettsvitenskap være rene nyutgivelser som inneholder mindre oppdateringer som ikke kan rapporteres. 

Særtilfelle for helt nye antologiartikler publisert i en nyutgivelse. Vitenskapelige artikler/kapitler som ikke var med i tidligere utgaver av en vitenskapelig antologi kan rapporteres hvis de for øvrig oppfyller kriteriene for vitenskapelig publisering.
 

6. Kreditering av institusjonsadresser og forfatterandeler

  • Kun forfatterrollen i en publikasjon skal krediteres. Redaktører, illustratører o.a. regnes ikke som forfattere av et arbeid, og skal ikke inngå i beregningen av indikatorene. 
  • For at en institusjon skal kunne telle en publikasjon helt eller delvis for rapportering skal institusjonens navn framgå som forfatteradresse i selve publikasjonen.

Som forfatteradresse regnes det som tilstrekkelig å oppgi institusjonens navn i forbindelse med det aktuelle arbeidet. Forfatteradresse kan oppgis på omslagssider, kolofonsider, i egne seksjoner foran eller bak i tidsskrifter, eller (oftest) i tilknytning til enkeltartikler. 

Publikasjonsandeler som er kreditert institusjonenes randsone skal ikke telles.

"Corresponding address" kan godtas som forfatteradresse kun i de tilfeller der utgiver ikke påfører ordinær forfatteradresse, og "Corresponding address" viser til institusjon(e) forfatter var tilknyttet da arbeidet med publikasjonen ble utført.

Forfattere skal samtidig ha en dokumentert tilknytning til institusjonen, som ansatt, stipendiat, midlertidig tilknyttet, student o.a., enten på tellepunktet eller i perioden da publikasjonen ble utformet. 

Se avsnitt 2.2 for adresseringsinstruks. 
 

7. Tvister

Tvisteutvalget for NVI-rapportering behandler saker der institusjonene ikke blir enige om hvordan en publikasjon skal rapporteres. Utvalget er satt sammen av en representant fra UH-sektoren, en fra instituttsektoren og en fra helsesektoren. Medlemmer til Tvisteutvalget blir nominert fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), Forskingsinstituttenes fellesarena (FFA) og De regionale helseforetakene (RHF). UHR koordinerer utvalgsprosessen og Ceres’ styre bestemmer endelig sammensetning.

Saker til behandling i Tvisteutvalget skal formelt meldes til Cristin-sekretariatet innen 1. mars, og skal inneholde all relevant dokumentasjon fra de ulike partene i tvisten. Sakene som blir meldt må være godt faglig dokumentert og forankret hos institusjonenes ledelse.

Vedtak i Tvisteutvalget er endelige, og kan ikke påklages. 

Nærmere informasjon om innmelding og behandling av tvistesaker finnes på våre nettsider
 

8. Dataformat, datalevering

Veiledning for datalevering finner du på våre nettsider.

Denne nettsiden vil oppdateres med veiledning til hvordan institusjonene skal rapportere data om 2017-publikasjoner i god tid før rapporteringsfristen. Cristin-sekretariatet vil ta ut institusjonenes rapporter og sende videre til behandlingsansvarlige i de respektive sektorer etter rapporteringsfristen.
 

9. Ansvarsforhold og arbeidsflyt

9.1.    Ansvarsforhold for involverte parter

Cristin-institusjoner (institusjoner som kan logge seg inn i Cristin)

  • Den enkelte institusjon har ansvar for at det som rapporteres omfatter korrekte data for vitenskapelige publikasjoner i gyldige publiseringskanaler. I dette ligger også et ansvar for å etablere lokalt tilpassede retningslinjer og rutiner for innsamling og kvalitetssikring av data.
  • Institusjonene registrerer og rapporterer vitenskapelige publikasjoner i Cristin i henhold til denne rapporteringsinstruksen.

Ceres (ved Cristin-sekretariatet)

  • Drifter og videreutvikler rapporteringssystemet.
  • Importerer bibliografiske data fra flere kilder inn i systemet for å redusere institusjonenes arbeid med manuell registrering.
  • Opprettholder felles autoritetsregistre i Cristin
  • Veileder og kurser Cristin-institusjonene i hva som kan rapporteres og hvordan.
  • Gjennomfører stikkprøvekontroller av registreringene i systemet for å sikre god datakvalitet.
  • Sekretær for Tvisteutvalget.
  • Mottar rapporterte NVI-data fra Cristin-institusjonene og leverer videre til myndighetene til bruk i finansieringsmodellene i alle tre sektorer.

Kunnskapsdepartementet (KD) 

  • Eier og finansierer UH-sektor, og koordinerer instituttsektor via Forskningsrådet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

  • Eier og finansierer helseforetakene.
  • Finansierer forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten

Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU)

Tvisteutvalget for NVI-rapportering

  • Behandler innmeldte saker der institusjonene ikke kommer til enighet om hvordan en publikasjon skal rapporteres. Medlemmer fra alle tre sektorer. 

Norsk senter for forskningsdata (NSD

  • Forvalter registeret over vitenskapelige publiseringskanaler (kanalregisteret). Leverer kvalitetssikrede data til Cristin over kanaler som til enhver tid er godkjent av det nasjonale publiseringsutvalget (NPU).
  • Mottar NVI-data via Cristin fra institusjonene i UH-sektoren til bruk i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)). Data om vitenskapelig publisering inngår i finansieringssystemet i UH-sektoren.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

Forskningsrådet

Hele systemet for NVI-rapportering beskrives på nettsidene til Norsk publiseringsindikator.

9.2.     Arbeidsflyt

Den overordnede prosessen for rapportering av vitenskapelig publisering er illustrert i figuren under:

Arbeidsflyt

 

 

Du kan lese utfyllende kommentarer, eksempler og se eksempler på utregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner i PDFen som er lagt ved på denne siden. 

 

Publisert 23. aug. 2017 13:34 - Sist endret 8. des. 2017 09:27