FAQ – ofte stilte spørsmål

Denne oversikten er en introduksjon til e-bøker i norske fag- og forskningsbibliotek, i form av ofte stilte spørsmål.



Hvilke enheter kan man lese en e-bok på?

En e-bok kan leses på lesebrett, nettbrett, PC og smarttelefoner. Noe av det som skiller lesebrettet fra de andre plattformene er at denne benytter seg av såkalt e-blekk på e-papir. Dette tilsier at man er avhengig av en ekstern lyskilde for å se skjermen, i motsetning til nettbrett, PCer og smarttelefoner, hvor LCD-skjermer med baklys sørger for en opplyst skjerm.

På tross av at lesebrett og nettbrett er viktigst for utbredelsen av e-bøker i dag, er den bærbare datamaskinen den mest brukte leseplattformen for e-bøker i Norge.1

 
  PC Lesebrett Smarttelefon og nettbrett
Produkter Stasjonære eller bærbare, operativsystemer som Microsoft Windows, Mac OS X eller varianter av Linux, globalt utallige produsenter. Amazon Kindle, Sony Reader, NOOK, Kobo, Kibano, Cybook, PaperCaster Boox m.fl. Apple iPad og iPhone, Androidbaserte smartelefoner og nettbrett (som Samsung Galaxy Tab, Amazon Kindle Fire), Windows-baserte samt noen andre typer.
Skjerm LCD med baklys, farger, varierende størrelser. E-blekk, svart/hvit, størrelse typisk 6-7 tommer LCD med baklys, farger, varierende størrelser
Interaksjon Tastatur, men flere har berøringsskjerm (multi touch) i tillegg Knapper på apparatet og/eller berøringsskjerm (single touch) Berøringsskjerm (multi touch)
Batterilevetid Som regel tilkoblet strøm, men batterilevetid er ellers kort (8-10 timer) Lang, 3-4 uker ved normal lesing Kort (8-10 timer)
Nettilgang Full Primitiv (først og fremst støtte til å kunne laste ned e-bøker direkte på enheten Full
E-bokleser Via programvare (som Adobe Acrobat, Adobe Digital Editions, Amazon Kindle-app, Calibre, m.m.) Innebygd Via apper
Filformater De viktigste filformatene (PDF, EPUB, mobi/AZW) støttes via programvare. Reflowable filformater som EPUB, mobi/azw fungerer svært bra, mens PDF er problematisk.                  De viktigste filformatene (PDF, EPUB, mobi/AZW) støttes via apper.

Tabell: Mangen og Dahl, 2015.2


Hvilke format og delingsmuligheter finnes for e-bøker, og hva foretrekkes?

Før man ser på de ulike formatene, er det viktig å skille mellom online-lesing av e-bøker, som fungerer på alle andre plattformer enn lesebrett, og nedlastbare formater. Når det kommer til nedlastbare formater som PDF og EPUB, er førstnevnte det mest brukte formatet. PDF-formatet innebærer imidlertid avgrensninger når det kommer til lesbarhet og universell utforming, ettersom det ikke er et såkalt reflowable format. Dette innebærer at linjer brekkes på feil steder, eller den som leser må scrolle horisontalt for å se hele linjene, og PDF-formatet egner seg generelt ikke for lesebrett.3 Nyere versjoner av PDF-formatet tillater derimot tilpassing til leseenhetens skjerm i større grad, og er såkalt "reflowable", i likhet med epub-formatet.

Når det kommer til format (eksempel: PDF, EPUB) og delingsmuligheter for e-bøker, kan det variere hva store og små institusjoner kan og bør stille av krav. Som en tommelfingerregel bør PDF med Digital Rights Management (DRM) unngås. EPUB er å anse som et veldig fleksibelt format, som byr på flere muligheter for lesing og universell utforming.
 


​Finnes det ulike lesemønstre og behov for e-bøker innen de ulike fagretningene?

Det er vanskelig å vite om en nedlastning tilsvarer en hel lest bok, eller bare et oppslag i en bok. Her skiller man også mellom såkalt deep reading og oppslag. Førstnevnte lesemønster kjennetegnes ved at leserne foretrekker å skrive ut deler eller hele e-boken og i større grad fordype seg i stoffet, mens oppslag kun krever at man har tilgang til e-boken gjennom online lesing på en datamaskin eller en annen leseenhet.

Økonomi og administrasjon er et eksempel på en fagretning som ikke nødvendigvis har samme behov for deep reading som andre studier, og kan dermed stille lavere krav når det kommer til nedlastningsmuligheter og formater. Innen hum-sam-fagene er det gjerne et større behov for å ha tilgang til fullstendige e-bøker med mulighet for å skrive ut hele bøker og/eller kapitler, ettersom studier innenfor disse fagene ofte krever mer dyptgående tekstanalyser, og studentenes lesemønster i større grad er basert på deep reading.


Finnes det ulike publiseringmønstre innen de ulike fagretningene?

I Norge, i likhet med resten av verden, er det med-nat-fagretningen en av de som publiserer hyppigst. Disse fagdisiplinene publiserer oftest i form av enkeltartikler. Innenfor hum-sam-fagene publiseres færre enkeltartikler, og dette er dermed fagretninger som i større grad publiserer monografier. Hum-sam-fagene er med andre ord de største innholdsleverandørene til både p- og e-bokmarkedet for vitenskapelige e-bøker.


Hva er hovedforskjellene på et forlag og en aggregator?

En aggregator er vert for innhold fra ulike forlag på en egen, separat plattform. Som navnet tilsier, sammenstiller en aggregator flere typer innhold på ett sted. En av hovedfordelene med en aggregator er nettopp muligheten til å få tilgang til mange utgivere, i enkelte tilfeller opp til flere hundre, gjennom samme plattform og med ett grensesnitt for innkjøp og bruk.4

For et bibliotek vil en avtale med en aggregator kunne innebære enklere tilgang i form av ett sted å forholde seg til, i motsetning til avtaler med ulike forlag og tilsvarende ulike innloggingssider. Ettersom aggregatoren ikke eier innholdet, men lisensierer innholdet fra utgiverne, vil ofte DRM-vilkårene være strengere. Prisene kan også være mer restriktive, ettersom de ikke åpner for forhandling på samme måte som et forlag. 

Et forlag eier innholdet selv, i motsetning til en aggregator, og tilbyr vanligvis sine egne e-boktitler. Ved inngåelse av en e-bokavtale med et forlag har man i større grad mulighet til å forhandle på prisen. Dette kommer imidlertid helt an på institusjonens forhandlingsstyrke – et større universitet vil ha en helt annen forhandlingsposisjon enn en liten institusjon, som ikke har budsjett eller brukermasse av betydning for forlaget. Når det kommer til tilgang til tidsskrifter, har både små, mellomstore og større institusjoner dratt nytte av å inngå i konsortieavtaler gjennom eksempelvis CRIStin. Per nå administrerer imidlertid ikke CRIStin egne konsortier for e-bøker som åpner for deltagelse.


Hvilke forretningsmodeller finnes for e-bokavtaler?

Her har vi samlet noen av de mest dominerende forretningsmodellene for e-bokkjøp. Selv om e-bokmarkedet kan klassifiseres som et umodent marked, særlig sammenlignet med tidsskriftmarkedet, kommer det også stadig nye forretningsmodeller for kjøp av vitenskapelige e-bøker. Inndelingen av forretningsmodeller er gjort som følger: 

1. Enkelttitler
      1.1. Biblioteksstyrt
      1.2. Brukerstyrt
             1.2.1. Patron Driven Acquisition
             1.2.2. Evidence Based Acquisition
2. Pakkekjøp (emnepakker, Big Deals)
3. Nye forretningsmodeller


1. Enkelttitler

1.1. Biblioteksstyrt

Den biblioteksstyrte modellen for å kjøpe enkelttitler innebærer at fagansvarlig ved institusjonen velger ut titlene, på grunnlag av etterspørsel og etter anbefaling fra fagmiljø og brukere.5

En fordel med dette er at man ikke binder budsjettet sitt på samme måte som med brukerstyrte modeller eller modeller med store pakkekjøp. Prisen for hvert enkelt kjøp vil imidlertid bli høyere på sikt, men man har mer kontroll over hva man kjøper. Denne modellen kan med andre ord passe bedre for små fag- og forskningsbibliotek. En annen fordel ved denne forretningsmodellen er at man kan ha mulighet til å kjøpe titler som ikke finnes i pakker.6

Modellen krever tett kontakt med brukere, og rutiner for å innhente kunnskap om deres behov. Å kjøpe enkelttitler kan dermed innebære å bruke tid på administrasjon, og man får ikke alltid umiddelbar og ubegrenset tilgang på samme måte som enkelte av de andre modellene.


1.2. Brukerstyrt

Kjært barn har mange navn? Begrepene for de ulike brukerstyrte e-bokmodellene for enkelttitler varierer, og de kan være vanskelig å skille mellom ettersom forlag og aggregatorer opererer med ulike navn på lignende modeller. Et viktig skille finner man likevel mellom modellene er hva det er som utløser et kjøp – er det basert på brukerstatistikk (Evidence Based) over tid, eller at brukeren selv utløser kjøpet (Patron Driven/Usage-driven)? Blant de brukerstyrte forretningsmodellene blir blant annet følgende begrep benyttet:

  • Patron Driven Acquistion (PDA)
  • Usage-Driven Acquisition (UDA)
  • Demand Driven Acquistion (DDA)
  • Evidence Based Acquistion (EBA)
  • Evidence Based Selection (EBS)

Fellestrekket for de brukerstyrte modellene er at det er faktisk bruk som fører til et kjøp. Bibliotek og aggregator/forlag avtaler hvilken beløpsramme man disponerer, og hvilke parameter man ønsker å bruke som grunnlag for kjøp. Hvilke kriterier en plattform stiller for "faktisk bruk" varierer imidlertid.

1.2.1. Patron Driven Acquistion (PDA/UDA)
Dette er den mest brukte betegnelsen blant de brukerstyrte modellene hos forlag og aggregatorer. Med PDA abonnerer biblioteket på en samling, og man har en "trigger" for hva som utløser et kjøp. Vanligvis sies denne triggeren å være at en bruker etterspør en tittel, og denne lastes ned.7 Det finnes PDA-prosjekt som opererer med andre triggere, for å sikre mer bærekraftige kjøp.

Universitetsbiblioteket ved UiO har eksempelvis hatt et PDA-prosjekt (2013) med triggere for kjøp basert på når en bruker:

  • Laster ned en ebok-tittel
  • Har en ebok oppe på skjermen mer enn ti minutter i en enkelt sesjon
  • Åpner mer enn ti sider av en ebok i en enkelt sesjon
  • Skriver ut, sender som epost eller klipper og limer en del av en eBook side

Universitetsbiblioteket ved NTNU oppsummerer sitt PDA-prosjekt (2012) som et godt supplement til andre metoder for utvelgelse og innkjøp av informasjonsressurser. Imidlertid kan blant annet budsjettplanlegging bli en utfordring dersom brukerne selv skal utløse kjøpet, og import av e-bøkene i Bibsys kan by på en utfordring i samlinger som stadig blir endret. Samtidig anså de modellen som et godt supplement til andre metoder for utvelgelse og innkjøp.8 Se også oppsummering av PDA-prosjektet til NTNU under CRIStins vårmøte 2013.

1.2.2. Evidence Based Acquisition (EBA/EBS)
Med den evidensbaserte kjøpsformen danner brukerstatistikk grunnlaget for kjøp, gjerne ved å benytte COUNTER-standarden som utgangspunkt (se COUNTER i Ordliste).

Modellen baserer seg på at man har et utvalg av bøker til rådighet for brukerne over en bestemt periode. Etter at perioden utløper tar man utgangspunkt i brukerstatistikken, og kjøper bøker til eie for et beløp som tilsvarer den innskuddskapitalen man har satt av til dette.

I likhet med PDA-modellen krever dette en viss startkapital, noe som fører til at mindre biblioteker kan ha en høyere terskel for å benytte seg av den.
 

2. Pakkekjøp (emnepakker, Big Deals)

Dette er en populær forretningsmodell, hvor man får rabatt for å kjøpe e-bøker i større kvanta. Man slipper med andre ord å bruke ressurser på utvelgelse av enkelttitler, og forutsatt at importfilene er gode nok for registrering i bibliotekskatalogene, vil denne modellen også kreve lite arbeidsbelastning på det enkelte bibliotek.9


Dersom man kjøper e-bøkene til odel og eie vil man med tiden også ha tilgang til store mengder e-bøker med pakkekjøp-modellen over tid. Denne modellen forutsetter i større grad at man binder budsjettet sitt til større kvoter med e-bokkjøp, og man bør ha budsjett og brukerbehov av en viss størrelse. Det at kjøp av emnepakker innebærer umiddelbar tilgang vil også være en fordel. I hvilken grad man kan skreddersy emnepakkene varierer imidlertid, og man kan risikere å ende opp med å kjøpe innhold det ikke er behov for.
 

3. Nye forretningsmodeller

Selv om e-bokmarkedet er et umodent marked, skjer det stadig utviklinger i form av nye forretningsmodeller for kjøp av vitenskapelige e-bøker. Det diskuteres stadig hva som vil bli det nye Netflix eller Spotify for e-bøker – både med tanke på det institusjonelle og det private markedet. Utviklingen er preget av en enorm digitalisering, samtidig som det vitenskapelige e-bokmarkedet er komplisert og i bakevja til sammenligning med tidsskriftmarkedet. Blant faktorer som spiller inn finner man ulike publiseringsmønstre innen fagdisiplinene, og ulike lesemønstre. En hum-sam student og/eller forsker har et helt annet behov for utskriftsmuligheter og deep reading enn brukere innen økonomi og administrasjon.10

Den økte digitaliseringen medfører flere verktøy for e-bøker. Et eksempel på dette er iPublishCentral, en skybasert plattform med app for å bygge egne e-boksamlinger.

Open Access-utviklingen setter sitt preg på det internasjonale markedet for e-bøker med stadig nye initiativ som kommer og går. Eksempler på ulike kostnadsmodeller innenfor OA-utviklingen:

  • Hybrid eller "dual edition" publisering (gjelder de fleste forlag som utgir bøker)
  • Publiseringsavgifter for forfatteren(e) – med støtte fra finansiører (denne modellen gjelder gjerne komersielle utgivere)
  • Institusjonell støtte til publiseringen (gjelder gjerne akademiske-/universitetsforlag)
  • Biblioteksbaserte prosjekter – hvor fag- og forskningsbiblioteker går sammen for å frigjøre bøker åpent tilgjengelig (eksempelvis OpenEdition, Knowledge Unlatched og Open Library of Humanities)
  • "Crowdsourcing" – en finansieringsmodell som går ut på å gjøre innhold tilgjengelig på bakgrunn av at en gruppe mennesker melder sin interesse for å finansiere en bok, gjerne med internett som kontaktflate. Crowdsourcing for e-bøker finnes i ulike varianter (eksempler på dette er Crowdbooks, Unglue.it, Kickstarter, og sannsynligvis Petridish)

Les også mer om monografier og Open Access i den britiske rapporten fra HEFCE, 2015.


Finnes det gratis tilgjengelige e-bøker?

Det finnes flere plattformer som tilbyr gratis e-bøker, både vitenskapelige og skjønnlitterære for privat bruk.

Se verktøy-siden til CRIStins e-bokprosjekt for lenker til ulike plattformer med gratis e-bøker. I tillegg innebærer Open Access-utviklingen tilgang til flere e-bøker, avhengig av tilgangsvilkårene.
 


Hva innebærer at e-bøker er Open Access?

Open Access er et viktig utviklingtrekk i e-bokmarkedet, med stadig flere utgivere som satser på Open Access e-bøker. En søketjeneste for «OA-bøker» er DOAB - Directory of Open Access Books. For mer generell informasjon om Open Access og Open Access-publisering, se Openaccess.no.

Et eksempel på en norsk forsker som har publisert en vitenskapelig e-bok Open Access er Jill Walker Rettberg. Hun skriver mer om prosessen og Open Access-bevegelsen i en kronikk hos NRK Ytring.


Hva er Book Processing Charges (BPC)?

En Book Processing Charge (BPC) er en publiseringsavgift man betaler et forlag for å kunne publisere en bok Open Access. Avgiften skal dekke kostnadene til forlaget tilknyttet det å publisere boken digitalt, slik som fagfellevurdering, språkvask, distribusjon og arkivering.

BPC er ekvivalenten til den noe mer kjente søsteren Article Processing Charge (APC) for artikler, som betales som artikkelavgift for å kunne publisere i et Open Access vitenskapelig tidsskrift. Les mer om APCer på Openaccess.no.


Hvor kan jeg finne forklaringer på de ulike begrepene innen e-bokjungelen?

Flere lokale fag- og forskningsbibliotekene har hjemmesider med oversikt over e-bøker. I tillegg finnes det flere sider med gode eksempler, ulike verktøy og artikler om temaet – disse har vi samlet under verktøy-siden. Kommersielle forlag, slik som Cappelen Damm, har også oversiktssider som kan gi forklaringer på enkelte aktuelle ord og uttrykk for e-bøker.

Foruten disse finnes det en egen ordliste på E-bokprosjektet sine nettsider hos CRIStin, hvor de mest relevante begrepene tilknyttet e-bøker i fag- og forskningsbibliotek er samlet.


1. Den norske Forleggerforening, 2013 i: Dahl, T. A., & Mangen, A. (2015). «Deep reading» i biblioteket: et kritisk lys på håndteringen av e-bøker i fag-og folkebibliotek.

2., 3., 10.Dahl, T. A., & Mangen, A. (2015). «Deep reading» i biblioteket: et kritisk lys på håndteringen av e-bøker i fag-og folkebibliotek.

4., 9. UH-nett Vest, Vedlegg 2, Oversikt over noen leverandører av e-bøker. Hentet fra: www.uib.no/filearchive/e-boker-utredning-uh-nett-vest_vedlegg.pdf 

5., 6., 7. UH-nett Vest, "E-bøker i norske universiteter og høgskoler: status og utfordringer." (2011). Hentet fra: http://www.uib.no/filearchive/e-boker-utredning-uh-nett-vest.pdf 

8. Gastinger, Almuth, and Berit Løkken. "Erfaringer med Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket." Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education 4.2 (2012).

 

Publisert 8. juli 2015 11:06 - Sist endret 6. sep. 2016 14:18